Mer dommerhets og flere slutter – Jenny (21) er ett av unntakene

Jenny Hoel Lilleøren fra Toten har dømt siden hun var 14 år. I motsetning til mange andre har hun fortsatt.

– En gang fulgte spillerne etter meg til garderoben. Jeg gikk unna da de ikke ville høre på meg, forteller hun.

Hets og sjikane trekkes fram som en årsak til at fotballen sliter med rekruttering. Spesielt av kvinnelige dommere.

Mer hets

I Indre Østlandet fotballkrets har kamper blitt avlyst fordi det ikke har vært mulig å skaffe dommere. Og det kan bli enda verre.

– Det går i bølger. Vi tenker at vi burde hatt flere enn vi har, sier proffdommer Tom Harald Hagen. Han er dommerkonsulent og dommerutvikler i NFF Indre Østland.

I fjor rekrutterte kretsen 50 dommere. Hittil i år har 21 begynt, bare tre er kvinner.

På landsbasis har antallet aktive dommere sunket de siste tre årene. I 2019 var det 2971 dommere, i fjor 2838. Drøyt 8 prosent av disse er kvinner. Det er en liten økning, fortsatt er antallet svært lavt.

Og et stort problem er at mange gir seg fort.

Mange slutter etter russetida. Da skal de velge studier og vegen videre. Da ender de ofte med å flytte og dermed slutte som dommere.

– En stor del begynner å dømme når de er rundt 15-årsalderen og mange finner dessverre fort ut på grunn av negative hendelser at fotballdømming ikke er for alle, sier Hagen.

Han mener det er en trend at voksne roper negative kommentarer til unge dommere.

– Holdningene smitter til spillere, trenere, publikum og det blir en negativ spiral. Det har vært en trend etter pandemien med økning i negative saker. Det kommer flere henvendelser med klager på dommerne også. Jeg har ikke klare tall på det, men det er sånn vi opplever det, sier Hagen.

Dommerkonsulent Johan William Grundt i Indre Østland, mener det er en trist tendens at det er mer hets av dommere. Kretsen har fått flere henvendelser fra dommere som har hatt dårlige opplevelser, og nå kan også hetsen spres raskt til hele verden på få sekunder. Det gjør belastninga enda større.

– Alle har et ansvar for å bidra til at dommeren får gode opplevelser på kampen, sier han.

NFF opprettet for en stund tilbake en varslingskanal for dommere som skal gjøre det lettere å varsle hendelser og å få hjelp.

– Der har vi merket at dommere i den siste tiden blitt flinkere til å si ifra. Det verste vi kan høre er at noen har sluttet, og så får vi vite i ettertid at det faktisk var på grunn av negative hendelser og hets. Uten at vi fikk hjelpe hverandre, forteller Tom Harald Hagen.

Ikke for fort for mye

Han mener at et område med stort potensial for rekruttering er spillere som slutter.

– Gjerne voksne personer i slutten 20-, 30-, og 40- åra. De kan få en veldig fin karriere på kretsnivå. De har lett for å være gode kampledere ettersom de har spilt mye selv. I tillegg er de trygge og gode i kamper, men også med yngre dommere. Vi ønsker en god miks av unge dommere som ser for seg en karriere og voksne. Det blir en god effekt.

Kretsen er opptatt av å skape trygge rammer, der de yngre dommerne dømmer sammen med mer eldre og erfarne i starten.

Det mener Jenny Hoel Lilleøren er riktige vegen å gå.

– Jeg tror det er viktig å ikke pushe de unge dommerne for mye, for fort.

Hun tenker at for eksempel å ta spranget fra å dømme 12-åringer til 16-åringer kan være stort.

– På dette alderstrinnet kan du oppleve at spillerne sier stygge ting til deg. Det kan være litt skremmende og vanskelig å vite hvordan en skal håndtere, sier Hoel Lilleøren.

Når hun har opplevd vonde ting på banen, har hun vært inne på tanken om å gi seg, men har slått det fra seg.

– En lærer å legge det bak seg, være sterk og tenke at jeg skal gjøre det bedre neste gang.

Hun har et klart råd: Det er å snakke med venner og voksne som en stoler på.

Hun tror en årsak til at det er få jenter som blir dommere, er at jenter tror at det nesten bare er gutter som dømmer. Derfor er det viktig å få en jente som dømmer å forholde seg til.

For egen del trives hun med å være dommer, og for det meste slipper hun ubehageligheter. Hun lærer masse, ikke minst at teori funger i praksis, hun får trent og har en sidejobb.

Akkurat det mener Johan William Grundt er viktig.

Han mener at nettopp det at dette er en jobb, er noe som må brukes i arbeidet for å få flere dommere. En utvikler lederegenskaper og å ta raske beslutninger, noe som kan være nyttig på mange andre felter også. Det er behov for flere kvinnelige ledere, og å være fotballdommer kan være vegen inn i dette.

– Vi må gjøre en større innsats for å få flere med, sier han.

Fotballdommeren angret først etter å ha stått frem: – «Oi, shit, hva har jeg gjort?»

Viser kortene

Rekrutteringen av fotballdommere er i utgangspunktet ganske god. Det er mange som ønsker å ta kurs, sier. Jørn Thomas Smedsrud fagkonsulent hos dommerdeksjonen, NFF.

– Men problemet er at mange slutter etter kort tid. Det er det vi jobber med nå, hvordan skal vi klare å forebygge det store frafallet, sier fagkonsulenten.

Han sier at de jobber med å gjøre dommerfaget mer gjennomsiktig og at de vil gi fotballinteresserte mer forståelse i hvordan det er å være dommer.

– Vi ser på å lage dokumentarer om dommerne. Akkurat nå har vi filmskapere med på kurs for rekruttdommere. Hvor de skal ta kurset og skal oppleve hvordan det er å dømme kamper, utdyper Smedsrud.