Bygde egen legebolig, men sliter med å få leger

En gjennomgang NRK har gjort på helsenorge.no viser at mange kommuner sliter kraftig med å få ansatt fastleger. Rundt 160 fastlegestillinger er ikke er besatt. I rundt halvparten av disse er det vikarer. Og det er distriktsfylkene som sliter mest. Oslo har ingen ledige faste stillinger, mens Innlandet topper med 28, tett fulgt av Nordland med 27 ledige fastlegestillinger.

Har slitt

Rendalen kommune er en av mange kommuner som har slitt.

– I de siste 16- 20 åra har det vært veldig av og på når det gjelder fastleger. I perioder har det vært bra, mens i andre perioder har legedekninga vært for dårlig, sier ordfører Linda Døsen (Ap).

To fastlegehjemler har vært ledig og besatt av vikarer. I tillegg har kommunen hatt en turnuslege.

Kommunen har bygget egen bolig, de har hatt ulike ordninger med lønn, utdanning og kurs uten at det har skapt en stabil situasjon.

Døsen vet ikke hvorfor kommunen sliter.

– Hadde vi visst det så hadde vi kastet oss rundt og gjort noe med det med en gang, sier Døsen.

Politikerne har nå bedt rådmannen om å legge konkrete forslag på bordet deer aktuelle tiltak kan være blant annet utdanningspermisjon og ekstra ferie.

– Blir verre og verre

Leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev er bekymret over situasjonen. Han mener den har forverret seg år for år.

– Vi ser at rekrutteringsutfordringene fortsetter og brer seg til flere kommuner. Det er ikke lenger bare et distriktsproblem, men gjelder nå også større byer.

Han mener situasjonen er ekstra bekymringsfull nå under covid-19 epidemien fordi det legger ekstra press på primærhelsetjenesten.

– Da må en ha tilstrekkelig antall med leger for å kunne ta unna det som kommer i tillegg til ordinær aktivitet.

– Rammer pasientene

Klev er helt tydelig på at fastlegemangelen også rammer pasientene:

– Noen pasienter får mange leger å forholde seg til og har ikke lenger en fast lege som kjenner dem. Det gir også dårligere tilgjengelighet med lengre ventetid om en ikke klare å ha tilstrekkelig med legere i kommunen.

Han legger til at det også blir en ekstra belastning på de øvrige legene som allerede har en stor arbeidsbyrde.

– Fastlegene må få kompensert for de ekstra oppgavene slik at de kan gå ned på listelengden og fordele oppgavene på flere og få redusert arbeidsbelastningen. Vi trenger flere fastleger, sier Klev.

Han mener at både basistilskudd, pensjon og sosiale rettigheter må bli flere for at flere skal velge allmennmedisin.

– Regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten inneholder en rekke gode tiltak, men midlene som er avsatt kommer sent og det som er bevilget er for lite til å kunne snu den negative utviklingen, mener han.

Haster

Direktør for arbeidsliv i KS Tor Arne Gangsø tror trenden vil forsterke seg i årene framover hvis det ikke gjøres noe.

– Så godt som alle kommuner som subsidierer fastlegene har gjort dette over flere år, og over halvparten av kommunene som ikke subsidierer sier at de i fremtiden vil måtte gjøre dette. Subsidiene blir brukt på å rekruttere og beholde fastleger.

Han mener hovedutfordringa er organisering av legevakt.

– Legene har kortere lister enn i sentrale strøk, men hyppig deltakelse i legevakt for fastlegene oppfattes som arbeidsbelastende. For KS er det viktigste målet å lage en fastlegeordning som er bærekraftig på sikt og som medfører at unge leger ønsker å være fastleger, sier Gangsø.

Han mener at staten, Legeforeningen og KS må samarbeide om overordnede grep for å finne nasjonale løsninger.

– Handlingsplanen for allmennlegetjenesten har en rekke tiltak som skal redusere arbeidsbelastningen på fastlegekontoret, og disse tiltakene må få tid til å virke. Vi mener en betydelig del av handlingsplanmidlene bør brukes til legevakttiltak, sier Gangsø.