Hopp til innhold

Historisk da flagget til skogfinnene ble heist for første gang

I dag er det 200 år siden tolv skogfinner gikk helt til kongen i Stockholm for tale sin sak.

Skogfinnedagen i Oslo.

MARKERING: 200-årsdagen for Tolvmannamarsjen ble markert med blant annet flaggtog fra universitetsplassen til slottet.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Markeringen av dagen startet med en flaggheising for historiebøkene.

Da skogfinnenes eget flagg ble heist foran Oslo rådhus torsdag kl. 08 var det første gang flagget ble heist på en offentlig flaggstang.

Det skogfinske flagget heist utenfor Oslo Rådhus

HISTORISK: I dag ble det skogfinske flagget heist foran Oslo rådhus, og det var første gang på en offentlig flaggstang.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

– Det er tenkt at det skal gi identitet og øke samhold og samhørighet, sier Jan Myhrvold, leder i Solør-Värmland Finnkulturforening.

Flere av de nasjonale minoritetene har flagg fra før, så det var naturlig at også skogfinnene skulle ha et eget flagg, sier Myhrvold.

Jan Myrvold, leder i Solør og Värmland Finnkulturforening, midt i bildet.

FLAGGHEISING: Flagget skal gi identitet, sier Jan Myhrvold i Solør-Värmland Finnkulturforening.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Audiens hos Kongen

Både 200-årsdagen for «Tolvmannamarsjen» og flaggheisingen ble feiret i Oslo i dag.

Målet med den lange marsjen fra Finnskogen til Stockholm var å be kong Karl Johan om å få et eget skogfinsk herred.

– Det var et tydelig signal til myndighetene om at her var det noen som ønsket å være litt mer selvstendige og turte å fortelle hvem de var. Det var modig gjort, sier Myhrvold.

De tolv mennene fikk audiens hos kongen den 4. mai i 1823. Det vakte oppsikt og fikk blant annet oppslag i rikspressen.

I dag, 200 år senere, gikk marsjen til det kongelige slott i Oslo. 12 flaggbærere gikk i front.

Skogfinner marsjerer mot slottet i Oslo.

MARSJ: 12 flaggbærere gikk i front på marsjen opp til Slottet i Oslo i dag.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Får egen nasjonaldag

Og det skulle altså gå nesten 200 år før skogfinnene fikk sitt eget flagg. Det skjedde i desember.

Flagget skal symbolisere samhørighet, felles opphav og skogfinske tradisjoner.

Nå får også skogfinnene sin egen nasjonaldag. Det blir 21. juni. Og da skal flagget igjen komme til sin rett.

– Det blir jo litt mer fokus på det skogfinske flagget, helt sikkert, sier Myhrvold.

Det skogfinske flagget

FLAGGPARADE: 12 flaggbærere gikk i front under markeringen av 200-årsdagen for Tolvmannamarsjen.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Han sier mange tror det er et Finnskogflagg. Men det er det ikke.

– Det er et flagg som dekker hele området fra Bottenviken i øst til Finnemarka i Lier og Modum ved Drammen.

Det har vært skogfinsk befolkning i de områdene helt fra midten av 1600-tallet og utover, forteller Myrvold.

Jan Myrvold, leder i Solør og Värmland Finnkulturforening, på skogfinnedagen i Oslo 4. mai 2023.

FEIRING: Jan Myhrvold, leder i Solør-Värmland Finnkulturforening, under feiringen i Oslo.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

– Det er viktig at det ikke er bare Finnskogen det blir fokusert på hele tida, for det er veldig mange som stammer fra skogfinner som er assimilert mye tidligere i områdene utenfor Finnskogen, sier Myhrvold.

Les også Kvensk, skogfinsk og samisk kunst skal bli en del av forsoningsarbeidet

Maiya Syrstad Jerijervi käytti näyttelytyön mallina kuvvaa, missä hänen faari ja hänen veli oli nuorii.