Markeringen av dagen startet med en flaggheising for historiebøkene.
Da skogfinnenes eget flagg ble heist foran Oslo rådhus torsdag kl. 08 var det første gang flagget ble heist på en offentlig flaggstang.
– Det er tenkt at det skal gi identitet og øke samhold og samhørighet, sier Jan Myhrvold, leder i Solør-Värmland Finnkulturforening.
Flere av de nasjonale minoritetene har flagg fra før, så det var naturlig at også skogfinnene skulle ha et eget flagg, sier Myhrvold.
Audiens hos Kongen
Både 200-årsdagen for «Tolvmannamarsjen» og flaggheisingen ble feiret i Oslo i dag.
Målet med den lange marsjen fra Finnskogen til Stockholm var å be kong Karl Johan om å få et eget skogfinsk herred.
– Det var et tydelig signal til myndighetene om at her var det noen som ønsket å være litt mer selvstendige og turte å fortelle hvem de var. Det var modig gjort, sier Myhrvold.
De tolv mennene fikk audiens hos kongen den 4. mai i 1823. Det vakte oppsikt og fikk blant annet oppslag i rikspressen.
I dag, 200 år senere, gikk marsjen til det kongelige slott i Oslo. 12 flaggbærere gikk i front.
Får egen nasjonaldag
Og det skulle altså gå nesten 200 år før skogfinnene fikk sitt eget flagg. Det skjedde i desember.
Flagget skal symbolisere samhørighet, felles opphav og skogfinske tradisjoner.
Nå får også skogfinnene sin egen nasjonaldag. Det blir 21. juni. Og da skal flagget igjen komme til sin rett.
– Det blir jo litt mer fokus på det skogfinske flagget, helt sikkert, sier Myhrvold.
Han sier mange tror det er et Finnskogflagg. Men det er det ikke.
– Det er et flagg som dekker hele området fra Bottenviken i øst til Finnemarka i Lier og Modum ved Drammen.
Det har vært skogfinsk befolkning i de områdene helt fra midten av 1600-tallet og utover, forteller Myrvold.
– Det er viktig at det ikke er bare Finnskogen det blir fokusert på hele tida, for det er veldig mange som stammer fra skogfinner som er assimilert mye tidligere i områdene utenfor Finnskogen, sier Myhrvold.