Veteranen kom i mål like over klokken 10 søndag formiddag og vant løpet for 14. gang.
Nå har 65-åringen nye mål.
Hundene har gjort jobben
NRK møtte han som blir kalt Kongen av hundekjøring dagen før starten for Femundløpet.
– Målet er som alltid å bli nummer én, sier Robert Sørlie med seriøst blikk.
Han slutter først når han ikke lenger er i toppen.
Nå har han forberedt seg i Therese Johaugs hjembygd Dalsbygda, like ved Røros.
Der leide han ei hytte før sitt 34. løp. Han har vært med fra starten av Femundløpet. Og han er den som har vunnet flest ganger.
Da hadde han vært først over målstreken i løpet 13 ganger. Søndag klarte han det igjen.
– Hundene har gått rett, og jeg har gjort jobben. Jeg har høye forventninger, sa han før løpet.
Fikk kreft
Under korona, ble ikke løpet arrangert som vanlig. Det er det eneste året Sørlie ikke fikk kjørt et Femundløp.
– Da fikk jeg blærekreft faktisk. Så da hadde jeg ikke kunne kjørt allikevel.
Han sier at han har fatt beskjed om at kreften er i sjakk, men at han ofte tenker på det.
– Man tenker jo på det. Det er jo et negativt ladet ord, kreft, ikke sant? Så jeg tenker jo ofte på det. Man vil jo gjerne leve, men jeg tenker sånn at jeg gir gass så lenge det går.
Motivasjonen til å fortsette er at han alltid har likt å være ute, helt siden han var barn.
– Dette her hadde jeg i blodet fra første stund. Det er ingen som har presset meg inn på det annet enn meg selv egentlig. Det er jo på en måte min identitet.
Har drevet med hundekjøring i 50 år
Om et par dager, den 15. februar, fyller Sørlie 66 år.
Han tror han selv har drevet med hundekjøring i rundt 50 år.
– Og hvorfor holder du fortsatt på?
– Det er veldig givende å drive med dette her. Det er utrolig artig. Å konkurrere er artig, men det er artig å få fram gode hunder år etter år.
Han sier han merker at kroppen ikke er den samme som da han var 30 år, og at han blir mer sliten nå enn før.
– Men jeg føler at jeg fortsatt greier å gjøre jobben. Det er en måte å holde seg i form på og være våken og sånne ting, sier han.
VM neste år
Neste år er det VM i Røros, og Sørlie satser derfor på å fortsette et år til.
– Jeg tar på en måte et år av gangen. Neste år er det jo VM. Så jeg får jo prøve å holde på et år til.
Det er mange døgn uten søvn, og man blir sliten i slike hundeløp.
I løpet vet han at det vil gå sakte i starten, men at hundene kjenner godt til Røros og at de vil gasse på mot slutten av løpet og mot mål.
Selv om han kjører alltid for å bli nummer én, legger han også inn mye hvile for hundene.
Og kulden stopper ikke. Det er mye hjelpemidler i dag, både til hundene og seg selv.
– Så gode klær, håndvarmere, tåvarmere, og til bikkjene har du dekken, tepper. De får halm på sjekkpunktene, og jeg har kjørt jo i mye kaldere være enn dette, sier han om minusgradene på Røros.
Har ikke noe å bevise
Robert Sørlie skal ikke være med på årets Finnmarksløp, han skal være handler, altså hjelpe en annen hundekjører. Han tror ikke det blir Finnmarksløp for han igjen.
Han vet ikke hvor mange ganger han har kjørt Finnmarksløpet, men han har vunnet det tre ganger.
– Jeg har jo ikke noe bevise sånn sett.
Han vant Iditarod i 2003 og 2005, som er verdens lengste hundeløp i Alaska. Det tror han heller ikke skjer igjen.
– Hadde jeg bodd der, så hadde jeg sikkert kjørt det, men det er litt for mye styr med å komme seg dit og hjem igjen, og sånne ting. Så jeg er på en måte ferdig med det.
Vil gi seg om det går dårlig
Hvis Sørlie har bestemt seg for noe, gjennomfører han det. For eksempel hvis han skal kjøre fem mil, blir det fem mil. Ikke tre mil.
– Det har jeg alltid gjort. Jeg driver med idrett selv, trener, og det jeg har bestemt meg for, det fullfører jeg alltid.
Men samtidig er det andre ting som kan være med å bestemme.
– Så lenge helsa er der, og jeg synes dette er morsomt, og jeg er i tet, så holder jeg på. Men den dagen jeg ikke er greier å hevde meg, da kan jeg jo bare dra på turer og ha roligere dager.
Denne artikkelen er redigert 11. februar etter at Sørlie kjørte først over målstreken i årets Femundløp.
- Fikk du med deg denne saken, om Einar som advarer andre hundekjørere etter stygg skade?