Et feilgrep kan koste Einar fingeren

– Jeg tabba meg skikkelig ut. Jeg skjønte ingenting. Fingrene ble helt most, sier Einar Witteveen.

Det var 3. juledag at hundekjører Inger-Marie Haaland og samboeren Einar Witteveen fra Rollag var på vei til hytta med et hundespann med 15 topptrente bikkjer.

Etter tre dager med romjulshvile for hundene, var de veldig klare for å komme seg ut. De skulle kjøre syv kilometer til hytta.

– Vi sto litt dårlig på snøankeret, og slippknuten var blitt stram. Einar skulle dra oss fri fra slipptauet, og for å få et bedre grep, så snurret han tauet flere ganger rundt hånda uten at jeg fikk det med meg, sier Haaland.

Da knuten omsider løsnet, så løsnet ikke tauet rundt hånda til Einar.

– Hundene dro alt de maktet og jeg satt helt fast. Da jeg kom løs så skjønte jeg at dette var alvor. Jeg holdt på å besvime flere ganger.

Fingrene var most, og lillefingeren sto i vinkel.

Advarer andre om samme feilgrep

Inger-Marie Haaland er en erfaren hundekjører. Hun vant Finnmarksløpet i 2009 som første kvinne, og gjentok seieren i 2012. Nå ønsker hun å advare andre om feilen samboeren hennes gjorde.

– Det er masse krefter i 15 topptrente hunder. Jeg har nok blitt litt sløv i løpet av 20 år i denne sporten. Jeg har nok fort tatt litt for gitt at Einar bare skjønner det jeg skjønner. Han er jo ingen erfaren hundekjører som meg.

Hun håper denne skrekkhistorien kan bidra til at flere blir mer oppmerksom på viktige detaljer.

– Nå går vi inn i en tid hvor hundeløpene starter. Vi har mange nye som kommer til og det er veldig bra, men det betyr også at mange feil kan begås.

– Om det kan komme noen til gode å unngå å gjøre denne feilen, så skal jeg tåle å leve med den tabben jeg har gjort. Jeg har faktisk aldri fortalt Einar at han aldri må surre et slipptau rundt hånden. Det burde jeg gjort, sier Haaland.

Kan miste fingeren

Romjulen ble ikke slik samboerparet så for seg. Neste uke skal Einar opereres. Da får de svar på om fingeren kan reddes, eller om den må amputeres.

– Alle fingrene ble most, men det har gått bra med nesten alle fingrene utenom lillefingeren.

– Hva tenker du om at du muligens må amputere?

– Det kunne vært verre og det er vel lillefingeren jeg har minst bruk for, men jeg håper jeg kan beholde den. Det er litt sorg i det, men jeg var redd hele hånda gikk. Om fingeren må gå så er det bare å tilpasse seg en ny situasjon og det skal jeg klare.