Frykter ny asylkrise: – Å stå alene, det var skikkelig tøft

Flere partiledere frykter nye asylstrømmer etter at Taliban har tatt over Afghanistan. I grensekommunen Sør-Varanger håper ordføreren Norge har lært av krisen i 2015.

Asylsøkere

Syklende asylsøkere, samt det voksende berget av sykler som ble satt igjen ved grensa, ble et internasjonalt symbol på flyktningkrisa for seks år siden. Kan vi se det samme igjen?

Foto: Jonathan Nackstrand / AFP

– Vi er en liten kommune. Å stå alene, det var skikkelig tøft. Det håper jeg vi slipper å gjøre flere ganger, sier Lena Norum Bergeng (Ap), som er ordfører i Sør-Varanger.

Sør-Varanger i Øst-Finnmark var en av kommunene som opplevde store utfordringer da flyktninger kom syklende over fra Russland for seks år siden.

Den gang var man ikke rustet for å ta imot så mange flyktninger.

Nå håper ordføreren at Norge har lært av krisen og kan strekke ut en hjelpende hånd – dersom det blir nødvendig.

– I 2015 sto vi på bar bakke. Vi hadde ingen hjelp fra nasjonale myndigheter, men vi klarte det da og skal klare det igjen, sier Norum Bergeng.

Håper å slippe reprise

På grunn av situasjonen i Afghanistan frykter blant andre Sylvi Listhaug nå en ny asylkrise.

– Vi så hva som skjedde i 2015. Vi må ikke komme i den situasjonen igjen, sa Frp-lederen under partilederdebatten i Arendal.

Sylvi Listhaug, Frp

Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Høsten 2015 brøt nesten politiets grensekontroll sammen under det enorme trykket av asylsøkere og migranter på Storskog i Sør-Varanger.

Pågangen var da så stor at politiet ikke greide å skille mellom dem som faktisk ønsket å søke asyl, og de mange som kom med et ønske om å jobbe eller studere.

Flyktninger

De siste årene før krisen kom det i snitt fem asylsøkere over Storskog i året. I 2015 kom hele 5465 asylsøkere over grensa fra Russland. Hovedsakelig fra Syria og Afghanistan.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Også Sør-Varanger kommune og sykehuset i Kirkenes ble satt under hardt press.

Kommunen alene brukte et sted mellom 10 og 20 millioner kroner i løpet av noen få måneder.

Det skremmer likevel ikke ordføreren i dag.

– Sør-Varanger kommune er alltid klar til å ta imot dem som måtte trenge hjelp.

Lena Norum Bergeng

Lena Norum Bergeng, Arbeiderparti-ordfører i Sør-Varanger kommune, tror en ny flyktningstrøm over den norsk-russiske grensa er lite sannsynlig.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Håper Norge har lært av alt som gikk galt

Norum Bergeng mener det er for tidlig å si hvordan dagens situasjon i Afghanistan vil slå ut i Norge. Hun tør ikke å utelukke en ny flyktningstrøm.

Men grensekommunen har noen utfordringer som vil gjøre dette krevende.

UDI har nemlig lenge hatt planer om å opprette et asylmottak i Sør-Varanger.

Men hele dette prosjektet er forsinket og kommunen venter fortsatt på endelig svar på når det vil være klart.

Norum Bergeng tror imidlertid flyktningkrisen i 2015 er årsaken til at UDI har valgt å legge flyktningmottak til kommunen.

En annen viktig sak er ny grensestasjon på Storskog. Dagens stasjon er nemlig ikke bygget for å ta imot mange mennesker på kort tid.

– Det må bygges en ny grensestasjon. Det må regjeringen – uansett hvem som sitter der etter valget – prioritere, mener Norum Bergeng (Ap).

Sykkelberg

I 2015 hopet det seg opp med sykler på Storskog. Mange av flyktningene syklet over grensa og inn i Norge.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

MGD-topp: – Vi må ta imot flere asylsøkere

Men dersom det skulle bli en ny asylkrise er det stor uenighet blant partiene på Stortinget om hvordan man best kan håndtere situasjonen.

Frp og Sylvi Listhaug ønsker å unngå å sende et signal om at grensa til Norge er åpen.

– Vi må hjelpe i nærområdene. Det er millioner av mennesker. Vi så hva som skjedde i 2015. Når man sender signaler om å ønske folk velkommen, kommer det flere. Vi kan ikke komme i den situasjonen igjen, sier hun.

Miljøpartiet de Grønne i Finnmark er av en helt annen oppfatning. De vil la kommuner som ønsker det ta imot flere asylsøkere enn det er lagt opp til i dag.

– Vi trenger en lovendring, sier Farid Shariati i Miljøpartiet de Grønne i Vadsø.

Han mener det er en rekke kommuner som står klare og ønsker å bosette flere asylsøkere enn de får lov til i dag.

– Jeg mener vi må ha et system som gjør at den norske stat kan hente inn enda flere FN-flyktninger som venter på et fremtid for seg selv og sine barn. Norge er klar for å ta imot flyktninger. Kapasiteten er der, det har vi sett før også, mener han.

Nyheter fra Troms og Finnmark