SOS-barnebyer har over tid vært bekymret for ressursene i barnevernstjenesten. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør det ikke bedre.
– Vi er skuffet over at vi igjen ikke ser en fullfinansiert barnevernsreform ut til kommunene, sier Daniel Bøhn Rayner. Han er politisk rådgiver i SOS-barnebyer.
Rayner mener situasjonen for ansatte i barnevernet tyder på at tjenesten ikke har nok ressurser.
I september lanserte Bufdir en rapport som viser at en av tre ansatte i barnevernet slutter på grunn av høyt arbeidspress, psykiske belastninger og lav lønn.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) opplyser at rapporten er viktig for regjeringens videre arbeid med barnevernet.
– Høy turnover er en nasjonal utfordring i barnevernstjenestene. Det er flere forklaringer på turnoveren og det trengs ulike tiltak for å snu utviklinga. Men det er helt avgjørende å få dette til.
– Et betydelig kutt
SOS-barnebyer ser allerede konsekvensene av knappe ressurser i barnevern-Norge.
– Vi har sett nå i en rekke kommuner at man har foreslått ganske store og inngripende sparetiltak innenfor barnevernstjenesten og sosiale tjenester som kun kommer til å gå utover de barn og unge som trenger det mest.
Rayner presiserer at det er positivt med satsing på økt kvalitet. Likevel er SOS-barnebyer skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Det er ikke nok, når vi nå ser at vi har et budsjettforslag som ikke løser de grunnleggende utfordringene i den norske barnevernstjenesten.
SOS-barnebyer kjenner igjen høy «turnover» fra barnevernstjenester over hele landet.
Høsten 2021 svarte 103 barnevernsledere på spørsmål fra SOS-barnebyer. 57 % svarte at det var høy turnover i tjenesten de var leder for.
– Utfordringen er veldig, veldig stor, og det bekrefter rapporten fra Bufdir, sier Rayner.
Samtidig var hele 61 % av lederne utrygge på at tjenesten ville få de nødvendige økonomiske ressursene til oppgavene som kommer med barnevernsreformen.
Godt inne i det første året med reformen mener SOS-barnebyer at bekymringen er bekreftet.
Fokus på ledelse
Kjersti Toppe forventer at kommunene gjør alt de kan for å trygge de ansatte og gi de rammer og oppfølging gjennom god ledelse av barnevernstjenestene.
– Det er et klart behov for å gi bedre støtte til barnevernslederne. I forslaget til statsbudsjett har vi derfor prioritert 16,5 millioner kroner til tiltak for bedre styring og ledelse.
Toppe sier det har vært nødvendig å redusere barnevernets budsjett.
– Årsaken til reduksjon er at det er færre barn som søkes inn til institusjonsbarnevernet, og at antall plasser dermed må reduseres. Dermed reduseres også finansieringen.
– Barnevern er et prioriterte område for regjeringen, og en halv milliard kroner blir i budsjettet foreslått overført til det kommunale barnevernet som konsekvens av barnevernsreformen
Glemmer barn som trenger hjelp nå
Også FO er bekymret for hvilke konsekvenser det foreslåtte statsbudsjettet vil få på barnevernsfeltet.
– Uten en styrking av barnevernstjenesten er vi redd det høye arbeidspresset, bare vil bli verre. Noe som til syvende og sist går ut over barn, unge, deres foreldre og familier, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.
FO har registrert at flere kommuner flytter økonomiske midler fra barnevernet over på forebyggende arbeid. FO frykter dette skjer for tidlig.
– Det er bra politikerne ser verdien av forebyggende arbeid. Problemet er at de henter ut gevinsten før vi ser resultatene. Da risikerer vi å glemme mange av dem som trenger nå.
Rapporten fra Bufdir viser at syv av ti ønsker å jobbe i det kommunale barnevernet på lengre sikt.
– Da påhviler det oss, både kommunene som arbeidsgivere og samfunnet samlet sett, et ansvar for å tilrettelegge på en sånn måte at man makter det.