I juli spurte daværende kulturminister Abid Raja det danske kulturdepartementet om Norge kan låne, eventuelt få tilbake, 12 verdifulle dokumenter.
Håndskriftene skulle inngå i en ny permanent utstilling på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Dokumentene handler om norske forhold og befant seg i Norge i flere hundre år.
Nå befinner de seg i København, fordi de ble fraktet dit i unionstiden.
Dokumentene ble gitt i arv til Københavns Universitet av den islandske håndskriftssamleren Árni Magnússon i 1730.
Redd for at dokumenter kan ta skade
Sju av dokumentene befinner seg på København Universitet.
Det er en kommisjon ved Den Arnamagnæanske Samling på universitetet som nå svarer «nei» på spørsmålet fra Norge og Nasjonalbiblioteket.
– Det er delvis av hensyn til håndskriftene. De bør ikke stilles ut i mer enn tre måneder, ellers begynner de å ta skade. Den andre grunnen er hensynet til forskningen på Københavns Universitet, sier Anne Mette Hansen, kurator for Den Arnamagnæanske Samling til Danmarks Radio.
Sentrale i norsk historie
De 12 dokumentene skulle stilles ut på en utstilling om norsk middelalder på Nasjonalbiblioteket.
– Jeg er svært skuffet. Dokumentene er perifere i dansk historie, men helt sentrale i norsk historie, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Nasjonalbiblioteket har jobbet i mange år med å få disse dokumentene til Norge. Dokumentene, som viser kultur og tradisjon i Norge i middelalderen, finnes utelukkende i danske institusjoner, og er derfor ikke tilgjengelige for et norsk publikum.
– Blant de mest kjente dokumentet er Sættargjerda, en avtale mellom kirken og staten fra 1277, og Codex Frisianus som inneholder Heimskringla. Vi har ikke slike dokumenter i Norge i det hele tatt, sier Myhre.
– Jeg skulle ønske at Den Arnamagnæanske Samling så på dette som et samarbeid, i stedet for å lukke døren helt.
Myhre forteller at han ikke tar nei for et svar og at han har invitert seg selv til København for å diskutere dette videre.
– Beklagelig
– Det er spennende planer Nasjonalbiblioteket har for formidling av middelalderhistorie, og det er beklagelig dersom ambisjonene må reduseres fordi det fra dansk hold ikke gis tilgang til viktige historiske objekter, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til NRK.
Trettebergstuen sier at de skal vise respekt for alle argumenter som handler om å bevare dokumentene på beste møte, og forskningsmessige behov i København, men at dette handler om en felles nordisk kulturarv.
– Vi må kunne legge til rette for å formidle gjennom de relevante institusjonene på tvers av landegrensene uavhengig av hvem som formelt «eier» de ulike objektene, sier hun.
Kongelig bibliotek sa ja
Fem av de 12 dokumentene som Abid Raja har bedt om å få til utlån befinner seg på Kongelig Bibliotek i København. De har kommet frem til at Nasjonalbiblioteket kan låne dokumentene.
– Dansk praksis for langtidsutlån til andre institusjoner er utlån av fem års varighet, med mulighet for forlengelse etter utløp. Vi skal følge samme praksis, forteller direktør for Det Kongelige Bibliotek Svend Larsen.
Daværende kulturminister Abid Raja var glad da det i høst ble kjent at Kongelig Bibliotek gikk med på å låne ut de norske håndskrifter
– Jeg er utrolig glad for det positive svaret fra Det Kongelige Bibliotek. Jeg har selv vært i København og besiktiget aktuelle historiske dokumenter, og kan allerede nå si at det blir stort å få disse stilt ut i Norge, sa Raja i oktober.
- Hør podkasten om historien til Magnus Lagabøtes landslov her