Fikk hatbrev i postkassa: – Jævla lesber

FY FAEN SÅ KVALMT!

Slik starter hatbrevet som ekteparet fra Nord-Aurdal i Valdres mottok søndag. Karoline hadde vært på tur med sønnen da hun hentet inn posten.

– Jeg åpnet brevet og så med en gang at det var et håndskrevet brev. Jeg kjente at jeg ble sint jo mer jeg leste nedover. Adrenalinet begynner å bruse i kroppen og jeg begynner å skjelve, forteller hun til NRK.

Den anonyme avsenderen skriver blant annet i brevet at det homofile ekteparet ikke burde få flere barn:

«Hadde jeg vist at ungen min skulle gå sammen med «sønnen» til to fittesleikere hadde jeg bytta skole. Hvem av dere er liksom mora og hvem er faren.?»

Karoline er overrasket over at noen kan får seg til å skrive noe sånt i 2022. Verken hun eller Tina har opplevd slike hatefulle ytringer tidligere og er sjokkerte:

– Vi har ledd litt, vi har vært sinte, vi har grått. Det har vært hele spekteret av følelser, forteller Tina.

– Man blir jo litt redd. Man vet jo ikke hva folk kan finne på å gjøre, sier Karoline.

Ekteparet er tydelig på at de ikke ønsker en heksejakt mot vedkommende som har skrevet brevet, og ønsker å la politiet gjøre sin jobb.

Delte brevet på sosiale medier

Hatbrevet hadde frimerke og var postet med ekteparets adresse. Brevskriveren viser at vedkommende kan en del om familien. Blant annet var konvolutten påskrevet Karolines navn, men også hennes tidligere etternavn.

Familien har to barn og har politianmeldt saken. De har også varslet skolen der ett av barna går. De sier de opplever brevet som truende.

– Politiet tar det på alvor. Vi er blitt møtt med stor respekt. De skal ta en vurdering ut fra hvordan de håndterer saken, og ut fra sine prosedyrer, sier Karoline til NRK.

På Facebook skriver Karoline at de synes synd på brevskriveren.

Denne mandagen har gått bort på møte hos politiet, å energien og tankene har vært hos barna våres. Vi vet ikke hvem denne/disse personene er, og kanskje er det ikke så viktig heller. Men en ting er sikkert, vi synes synd på deg/dere.

– Det er bare trist å høre

Ordfører Knut Arne Fjelltun i Nord-Aurdal kommune reagerer sterkt da NRK ringer ham om saken.

– Det er bare trist å høre. Jeg synes det er veldig beklagelig at det finnes innbyggere i kommunen vår som har den type holdninger, sier han.

Fjelltun understreker at han ikke kjenner den konkrete saken og derfor uttaler seg mer generelt. Han sier han har inntrykk av at de aller fleste innbyggerne i kommunen er både åpne og tolerante. Han oppfordrer alle til å politianmelde hatkriminalitet.

– Jeg tenker at det er viktig at folk er veldig åpne og forteller om det. Hvis de føler at det er trusler, så må de gå til politiet og anmelde det, sier han.

– Helt på trynet å gjøre

Lørdag 3. september er det Valdres pride med tog i Fagernes sentrum, Ragnhild Lund som er med på å arrangere dette, sier det er trist å høre om hatbrevet som familien har mottatt.

– Dette er helt på trynet å gjøre. Jeg skjønner ikke at noen gidder å bruke tid på å sende et slikt brev. Det er veldig trist. Men dessverre er jeg ikke så overrasket, sier hun.

Lund mener det nå er enda viktigere å møte opp i pride-toget enn noen gang.

– Det handler om å vise at pride er for alle. Det handler ikke bare om å være forelska i samme kjønn, det handler om å bare få være den man er, sier Lund.

Må fortsette å kjempe

Ekteparet Granum har kontaktet skolen der ett av barna deres går for å opplyse om hva de er utsatt for. De opplever at de har fått veldig god støtte fra skolen.

– For vår del så skal vi tåle og takle å ta imot slike ytringer. Men når det er mot barna, det er det verste. Det som står i brevet er jo at de selv har barn på skolen, så da er vi redd for at barna kan bli mobbet på skolen, sier Tina.

De oppfordre også alle til å delta på pride i Valdres kommende helg.

– Både den hendelsen her, og den som skjedde i Oslo i sommer gjør at vi må stå mer sammen. Jeg håper inderlig at folk kommer seg ut i gatene, og at det er enda flere som kommer på pride-markeringen på Fagernes førstkommende lørdag, sier Tina.

Ekteparet er tydelig på at dette er en kamp man må fortsette å kjempe.

– Vi rakk å få noen ord med Kim Friele før hun gikk bort, hvor vi rett og slett fikk takket henne for muligheten til å kunne være sammen og til den familien som vi har, sier Karoline og fortsetter:

– Kim Friele sa den dagen at kampen ikke er ferdig, vi kan aldri slutte å kjempe. Og det har vi fått bevis på gang, på gang.