Reagerer på dobbeltrolle: Ordførerens eiendom foreslått som hyttefelt

I Vågå i Gudbrandsdalen er det stort engasjement om en hyttekonflikt.

Det dreier seg om et mulig hyttefelt i Jettlia, fire kilometer ovenfor sentrum.

Nåværende ordfører Harald Sve Bjørndal var en av tre grunneiere som i 2017 sa ja til at deres eiendommer i Jettlia kunne bygges ut. På det tidspunktet var han kommunestyrerepresentant.

I 2021, mens han var ordfører, ble det varslet oppstart av planprogram.

Bjørndal meldte seg inhabil i 2017, i tråd med lovverket for folkevalgte.

Likevel mener forsker Gro Sandkjær Hansen ved Oslo Met at denne dobbeltrollen er uheldig.

Hun sier at folkevalgte bør legge eiendomsinteresser til side, siden kommunens arealbeslutninger har direkte konsekvenser for den økonomiske inntjeningen for eiendomsaktører og grunneiere.

I lokalsamfunnet er det delte meninger om ordførerens to roller.

– Dette er et splittende prosjekt

Leder i Ottadalen og Sel lokallag av Naturvernforbundet, Nelly Karidatter Einstulen, bor selv i Vågå. Hun mener at dobbeltrollen er uholdbar.

– Ordføreren har som grunneier aktivt fremmet et kontroversielt og svært konfliktfylt prosjekt. Dette er splittende, og det kan se ut som kommunestyret kan bli delt i nesten i to like deler ved en eventuell avstemning.

I kommunale dokumenter fra 2017 og 2021 er grunneierne oppført som «forslagsstillere».

Selv sier ordføreren at han ikke aktivt har foreslått utbygging. Han opplyser at han muntlig bare har sagt ja til at feltet kan stå oppført i arealplanen.

Einstulen mener dette faller på sin egen urimelighet.

– Det er helt klart at når han er oppført som «forslagsstiller» i flere offentlige dokumenter, da er det han som har foreslått det. Vanskeligere er det ikke. Dette gjelder både i 2017 og 2021.

Hun sier at Bjørndal skal være ordfører for alle, og spør hvem da neisiden skal forholde seg til.

Einstulen mener at det ikke hjelper at ordføreren avstår under en eventuell avstemning over prosjektet.

– Det sier seg selv at han har stor innflytelse i korridorene. Det gjelder også i saksgangen og i kraft av hele sin posisjon som ordfører.

Bjørndal reagerer på kritikken.

– Jeg vil være ordfører for alle, og har gjort alt jeg kan for å holde avstand til prosjektet.

– Jeg har sagt til alle at varaordføreren fungerer som erstatning for meg i alle sammenhenger der denne saken er aktuell.

Han sier også at det er en selvfølge at han erklærer seg inhabil hvis dette kommer opp til avstemning i kommunestyret.

– Hvis dette blir vedtatt, kommer du til å tjene penger på tomtesalg?

– Ja, det er en mulighet, og derfor er jeg så nøye på å skille rollene.

Uenighet blant utbyggingsmotstandere

Det er ikke alle utbyggingsmotstandere som deler kritikken av ordførerens dobbeltrolle. Kommunestyrerepresentant Svein Holen (SV) sier at de har vært mot hytteprosjektet fra første stund.

– Samtidig vil jeg si at Bjørndal har opptrådt ryddig og ikke markedsført disse planene. Han meldte seg inhabil da arealplanen var oppe til behandling i 2017, to år før han ble ordfører.

– Da var SV for øvrig eneste parti som stemte mot. Det er urimelig dersom fokus blir vridd over på ordførerens utøvelse av sin rolle, sier han.

Beiteinteresser hardt ut mot prosjektet

Jettlia ligger i bjørkeskog tett opp mot tregrensen, 920–1000 m.o.h. Det er bare noen få bygninger i området fra før.

Forslaget innebærer 70 høystandard hytter fordelt på 240 dekar.

Flere beitelag har i høringsrunden reagert sterkt, og mener et hyttefelt vil svekke muligheten for husdyrbeite.

Statsforvalteren i Innlandet skriver at det ikke er observert villrein i Jettlia siden 1970-tallet, men peker på «verdien av ubrukte villreinbeiteområder.»

Det er også etablert en Facebook-gruppe med navnet Bevar Jettfjellet. Gruppa har over 1100 medlemmer.

– Press mot andre folkevalgte

Forsker Gro Sandkjær Hansen ved Oslo Met har spesialisert seg på arealpolitikk. Hun mener ordførerens dobbeltrolle er uheldig.

Hun fremhever at selv om dette er juridisk greit, handler det om hvordan man som folkevalgt blir oppfattet i lokalsamfunnet.

– Selv om ordføreren har vararepresentant når saken behandles i kommunestyret, så legges det utilbørlig press på de andre kommunestyremedlemmene når de skal stemme over saken, sier hun.

Sandkjær mener at når man stiller til valg, bør man legge eiendomsinteresser til side. Hvis dette ikke skjer, mener hun dette på lang sikt kan undergrave legitimiteten til det lokale folkestyret.

– Det bør ikke stilles spørsmålstegn ved om det er fellesinteressene eller egeninteressene de folkevalgte arbeider for, sier hun.

– Hvor går grensen?

Ordføreren stiller spørsmål ved hvor man skal sette grensen i små kommuner.

– Skal ikke grunneiere og næringslivsledere kunne engasjere seg i politikk? Folk med næringslivsbakgrunn er underrepresentert i politikken. Vi trenger dem.

Han mener også at Norge har svært gode mekanismer i lokalpolitikken for å unngå interessekonflikter, blant annet gjennom lovverket for inhabilitet.

Ordførerens eget parti, Bygdalista, gikk altså inn for at dette området skulle være åpent for hytteutbygging da det ble vedtatt som en del av arealplanen i 2017.

Leder i Bygdalista, Karola Wenzel, sier at de nå i 2022 ikke har tatt endelig stilling til hva partiet skal stemme hvis saken kommer opp i kommunestyret.

Kontrollutvalget får saken

Nelly Karidatter Einstulen opplyser at de kommer til å bringe denne saken inn for kontrollutvalget i kommunen.

– Vi vil sjekke om både ordførerens dobbeltrolle og andre sider av saksbehandlingen er i henhold til regelverket, sier hun.

Planprosessen har nå stoppet opp fordi det ikke er kommet noe revidert forslag til planprogram fra grunneierne. Samtidig har de tre grunneierne heller ikke gitt noen beskjed til kommunen om at prosjektet skal skrinlegges.

Kommunen har også sagt at de vil etterkomme et ønske fra utbyggingsmotstanderne om å ha et åpent folkemøte.

Hvis de tre grunneierne fortsatt opprettholder sitt forslag, vil saken komme opp i kommunestyret seinere.