Norsk antibiotika-forskning kan være med og redde tusenvis av liv

HAMAR/LILLEHAMMER (NRK): Norske forskere er nærmere et gjennombrudd som kan bety en revolusjon innen bruk av antibiotika. Riktig diagnose kan bli stilt mye raskere.

Forsker Rafi Ahmad i laboratoriet.

KOMPLISERT: Forsker Rafi Ahmad i laboratoriet.

Foto: Knut Røsrud

– Det langsiktige målet er å gi svar på bakterietype raskere enn i dag. Per i dag har vi gjort hurtigdiagnostisering på 20 timer, sier Rafi Ahmad.

Han er professor ved institutt for bioteknologi på Høgskolen i Innlandet, og leder i Bioinformatics and Biodiscovery Research Group (B & B).

Feil bruk av antibiotika koster årlig 700.000 mennesker livet, og er enormt dyrt for samfunnet. Forskningen de nå er i gang med omtales som potensielt banebrytende, og det forskes mange steder i verden på dette.

Fra 2–4 dager til 6 timer

I dag tar det mellom to og fire dager å dyrke fram en bakteriekultur for å se hvilken bakterie man står overfor. Men når en person er alvorlig syk, må behandlingen starte med en gang.

– Da bruker leger som regel sin egen erfaring og pasientens historie. Men det er ikke veldig enkelt. Det kan være bare en influensa, sier Rafi Ahmad.

Det fører til feil bruk av antibiotika, samt for mye bruk av bredspektret antibiotika. Dette er noe som igjen fører til mer resistens.

– Første mål er at legen kan behandle pasienten med riktig antibiotika på riktig tidspunkt, sier Rafi Ahmad.

Målet er at en skal finne svarene innen seks timer.

Avdelingsoverlege Tone Nilsen Dons ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Innlandet sier forskninga vil bety en revolusjon dersom den lykkes.

– Man vil kunne gi mer riktig antibiotika til pasientene. Det vil bety at en får ned antibiotikabruken og at en reduserer økende resistensproblematikk og forhåpentligvis økt overlevelse, sier hun.

.

Avdelingsoverlge Tina Nilsen Dons.

EN REVOLUSJON: Avdelingsoverlege Tone Nilsen Dons mener forskninga kan bety en revolusjon.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Professor og overlege ved Oslo universitetssykehus Dag Berild sier forskninga Ahmad og andre gjør er svært viktig.

– Dette kan bety en skreddersydd behandling på kortere tid, sier han.

Han mener også at små forskermiljøer i konkurranse med store internasjonale aktører kan gi avgjørende bidrag.

– Noen ganger kan selv små miljøer gjøre en stor innsats globalt. Det har man sett før.

Trenger folk og utstyr

Forskningen ved Høgskolen i Innlandet er helt i startgropa. To studenter samarbeider med Ullevål universitetssykehus om å utvikle metoden som kan avdekke bakterier direkte fra en blodprøve eller en urinprøve i stedet for å bruke tid på å dyrke den fram.

– Vi har stort håp om å klare det. Men vi er en liten forskningsgruppe som konkurrerer med store institusjoner og bedrifter i hele verden. Selv om vi er veldig gode på forskning og vitenskap i dag, trenger vi støtte til flere folk og mer utstyr, sier Ahmad.

Forsker Rafi Ahmad i laboratoriet.

FRAMSKRITT: Rafi Ahmad har gjort framskritt med forskninga.

Foto: Knut Røsrud

– Da tror jeg vi skal nå målet om 3–4 år kanskje, sier han.

90 prosent feil bruk

Farlige bakterier og antibiotikaresistens er et stort og alvorlig problem for hele verden. Det er over 30 år siden det ble utviklet en ny type antibiotika,og derfor er det så viktig å bruke de som finnes på best mulig måte.

I dag er feilbruken enorm.

I USA brukes 60–65 prosent på virusinfeksjoner i stedet for bakterielle infeksjoner. I land i Afrika og Asia er feilbruken hele 90 prosent.

Altså, vi bruker en stor fotball til å drepe en mygg. Antibiotika som egentlig bare må brukes til farlige bakterier blir brukt til ikke så farlige bakterier, sier Ahmad.

Behandling med antibiotika koster over 1 milliard euro per år. Både kostnaden ved bruk, og antallet mennesker som dør på grunn av resistens, øker.