Magni fikk mose i USA oppkalt etter seg

– Det er kjempestort. Jeg synes det er veldig stas. Det er jo en sånn hedersbetegnelse nærmest. Jeg føler på en måte jeg har nådd en karrieretopp nå.

Det sier Magni Olsen Kyrkjeeide. Hun har alltid vært interessert i naturen, og da hun begynte å studere biologi på NTNU fikk hun en spesiell tanke.

– Jeg tenkte at jeg kunne studere det særeste av alle planter, og da ble det moser.

Så gjorde hun et spesielt funn – som førte til at en mose i USA har fått hennes navn.

«Sphagnum magniae»

Det skjedde mens hun tok en doktorgrad og var på et forskningsopphold i North-Carolina.

Da oppdaget Kyrkjeeide at en av de vanligste moseartene vi har, kanskje ikke var én art likevel, men besto av flere arter.

Nå har en av variantene fått navnet «Sphagnum magniae».

– Forarbeidet ble gjort litt av meg, så de amerikanske forskerne synes sikkert det passet å kalle den opp etter meg på grunn av det.

Kyrkjeeide har vokst opp i Lismarka i Nordre Ringsaker. Skog og myr var hennes nærmeste naboer da hun var liten.

Derfor er det naturlig at hun endte opp med å jobbe med torvmoser og deres evolusjonære historie og artsdannelse.

Men hun hadde ikke forventet å få en mose oppkalt etter seg.

Les også 5000 nye arter oppdaget på havbunnen

Ikke så vanlig

For Kyrkjeeide nærmer seg 40 år, og ifølge henne blir man som oftest ikke oppkalt før man er ganske mye eldre.

Og det er ikke nødvendigvis sånn at planter får navn etter folk.

– Det er jo ofte mange beskrivende navn som brukes, og det er ikke så ofte det er oppkalt etter mennesker, sier hun.

Når man oppdager en ny art, så tilhører den som regel en kjent slekt.

Kristian Hassel, professor i botanikk ved NTNU, forteller at det er forskerne som gir den et artsnavn når de gjør den offisielle beskrivelsen.

– Man må beskrive en ny art i en vitenskapelig publikasjon, hvordan den ser ut og hva som skiller den fra andre arter.

Det er verken veldig vanlig å finne nye arter – eller å få dem oppkalt etter seg. Og om det ikke er oppsiktsvekkende med en kvinnelig oppdager, så kaller professoren det et «friskt pust».

– Det er en stor ære å få en mose oppkalt etter seg, sier han.

Heder og ære

Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver i en pressemelding at «vanligvis er det for lengst mosegrodde menn som får noe oppkalt etter seg».

– Hva vi oppkaller planter og gater etter, sier noe om dem som får den store æren, men det sier også noe om vårt samfunn, sier professor i historie, Eirinn Larsen, ved Universitetet i Oslo.

Larsen tror ikke det er en rett linje mellom likestilling og at en kvinne nå har fått «sin egen» moseart.

Det kan være så enkelt som at det tradisjonelt har vært flere menn i fagfeltet.

Samtidig er det nettopp innen naturfag at de første vitenskapskvinnene gjorde seg bemerket.

Blant pionerene er Thekla Resvoll, norsk botaniker og forkjemper for kvinnesaken. Hun ble født i Vågå i 1871.

Resvoll klippet håret kort og dro på feltarbeid i bukser. I 1917 tok hun sin doktorgrad i botanikk.

Professoren vil heller ikke trekke en klar parallell til at det finnes flere mannlige enn kvinnelige gatenavn, men hun tror generelt det skjer en endring i samfunnet.

– Det handler om hvem det er vi minnes og der tror jeg det begynner å komme en bevisstgjøring, men det har tatt innmari lang tid.

Les også Natten da glemte kvinner får sin plass

Vil oppdage mer

Kyrkjeeide forteller at hun er svært fornøyd med å ha fått en mose oppkalt etter seg.

Men det betyr ikke at hun er ferdig med å lete etter nye arter.

Akkurat nå ser hun og hennes kollegaer nærmere på flere vanlige arter. Altså arter hvor man har antatt at det bare er én art, men hvor det kanskje gjemmer seg flere.

– Det er mer å oppdage. Jeg håper jeg kan være med på flere nyoppdagelser.

Les også Natur­fenomenet er i ferd med å forsvinne