Mari får høre at hun er for smart for yrkesfag

– Jeg synes det er kjempeartig, også er det veldig varierende hverdager.

19 år gamle Mari sitter i en 22 tonns hogstmaskin og hogger tømmer ute i skogen på Vestre Toten.

Hun er den eneste i landet med lærlingplass som skogbruksleder, og angrer ikke ett sekund på at hun søkte seg til skognæringen.

Men det har ikke bare vært lett å gå mot strømmen.

Mari har nemlig møtt mange fordommer for valg av yrke.

• Les også: Metoo har rysta skogbruket i Sverige. Nå skal det norske miljøet under lupen.

– Trenger yrkesstolte ungdommer

Kommentarene Mari har fått er blant annet fra tidligere lærere. De har sagt at hun har for gode karakterer for yrkesfag.

Også folk rundt henne har satt spørsmålstegn ved hvorfor hun ikke heller har valgt studiespesialisering.

– Jeg har fått høre at jeg er for smart, sier hun.

I tillegg har hun møtt fordommer som sier at yrkesfag-elevene kommer til å tjene mindre enn elevene på studiespesialisering.

– Det blir for dumt. Det er unødvendig å komme med nedsettende kommentarer rundt valg av utdanning. Det blir feil at noen linjer framstilles bedre enn andre, mener Mari.

Trond Nordraak er faglærer på Vg2 skogbruk på Lena-Valle videregående skole i Østre Toten.

Han har vært i yrket i 23 år, og sier det alltid har vært fordommer mot yrkesfag. Nordraak tror gammeldags tenking har store deler av skylden.

– Jeg tror fordommene er nedarvet fra mange generasjoner siden. Det gjelder ikke bare for skogbruket, men også for andre linjer.

1. mars er den ordinære søknadsfristen for ungdommer som skal søke seg til videregående skole.

Nordraak tror det er viktig at foreldre snakker opp yrkesfag til barna sine, slik at flere tør å gå for det de selv ønsker.

– Vi trenger flinke yrkesstolte ungdommer, sier han.

– En kraftig kjønnsdelt utdanning

Fordommene bekymrer kunnskapsdepartementet.

Tall for hele landet viser at naturbruk, som inkluderer blant annet skogbruk, fiske og fangst hadde 5123 søkere i fjor.

Studiespesialisering, som inneholder blant annet økonomi og realfag hadde derimot 71 996 søkere.

Dette er en gjenganger år etter år. Færre søker seg til yrkesfag enn til andre linjer. Særlig blant jentene, der dobbelt så mange ønsker å gå studiespesialisering.

– Vi ser at veldig mange unge gjør veldig tradisjonelle valg. I likestillingslandet Norge har vi en kraftig kjønnsdelt utdanning. Dette gir jo konsekvenser på sikt for hvem som dominerer innen ulike yrker.

Det forteller statssekretær Anja Johansen (V). Hun sier det er viktig at fordommene mot yrkesfag legges bort.

Derfor har regjeringen satt i gang et stort yrkesfagløft, der det blant annet fokuseres på fagkompetanse i arbeidslivet og yrkesopplæringen som elevene får.

Og det kan tyde på at endringer er på gang. I fjor var det for første gang litt flere som valgte yrkesfag enn tidligere.

– Vi vil heve statusen til yrkesfagene og få flere til å gjennomføre utdanningen, sier Johansen.

Lar seg ikke påvirke

For Mari har ikke fordommene stått i veien for skogsdrømmen. Hun mener det ikke spiller noen rolle hvor gode karakterer hun har, eller at hun er jente.

Mari håper elever som nå skal søke linje på videregående skoler ikke lar seg påvirke av det hun kaller dumme fordommer.

– Jeg har ikke latt meg påvirke så mye. Det synes jeg ikke andre skal gjøre heller. Vi får jo de samme mulighetene på yrkesfag. Man må ta det valget som passer for seg selv, sier 19-åringen.