– Tror faren min hadde vært stolt

Ingen var gladere enn Kristian Eriksen (26) da HamKam var klare for eliteseriespill.

– Jeg hadde gåsehud over hele kroppen. Jeg er jo Hamar-gutt og har vokst opp her.

I helga skåret han seiersmålet da «Kamma» slo Stjørdals-Blink og dermed sikret 1.-plassen i årets Obos-liga.

Hilser faren

Hver gang han entrer banen gjør han en spesiell hilsen mot himmelen.

– Det er til pappa og bestemor. Jeg pleier å rekke to fingre opp fordi det er de to jeg har mista i familien.

Faren var også HamKam-spiller og treneren hans i unge år, men fikk aldri oppleve sønnens lange vei for å spille på a-laget i den grønne og hvite drakta.

Stein Eriksen døde brått i ei tragisk bilulykke da Kristian var 18 år.

Da faren gikk bort ble fotballtreningene som et fristed for sønnen.

For Kristian Eriksen, som har blitt kåret til månedens spiller i år og vært på rundens lag, har måttet trene ekstra.

• Østberg innrømmer tøffe mentale endringer: – Skjønner at ting du har gjort, det holder ikke.

Spilte på fjerde nivå

Da pandemien rammet og breddefotballen stengte, spilte Kristian på fjerde nivå i 3. divisjon for Elverum.

Etter et halvt år med egentrening, ba han pent om å få komme å trene med HamKam siden det ikke var lov å spille fotball i Elverum.

– Jeg har alltid vært 100 prosent og blør mer enn gjerne for moderklubben, skrev Kristian i meldinga.

Det ble starten på et lite eventyr for Kristian Eriksen.

Men i begynnelsen var han ikke god nok.

– Jeg sparket ballen både hit og dit, det skal jeg innrømme. Jeg hadde jo ikke hatt kontakttrening siden mars i fjor.

Da bestemte Kristian seg for å trene enda mer enn de andre. Tre ekstra løpeøkter og fem fotballtreninger i uka.

– Pappa har nok på en måte hjulpet meg til å ta de ekstra treningene for å bli bedre fotballspiller, sier Kristian.

I år har Kristian Eriksen vært blant de beste.

Ikke bare i HamKam, men i hele OBOS-ligaen.

Kristian har 12 mål og 9 målgivende på 28 kamper.

I tillegg har han vært på rundens lag og blitt kåret til månedens beste spiller i 1. divisjon.

Trener Kjetil Rekdal er imponert over utviklinga til Kristian Eriksen.

– Eriksen er det beste eksemplet på hva Kamma står for. Enorm vilje og lyst til å bli bedre og et fantastisk forbilde for alle. Som spiller utvikler han seg kontinuerlig og bidrar med både mål og assist, sier Rekdal.

Jobber i barnehage

Eriksen var å god at han tidlig fikk tilbud om å bli heltidsproff.

Men det ville han ikke.

For han var jobben med unger like viktig.

Kristian er fagutdannet barne- og ungdomsarbeider og arbeider i Vestenga barnehage i Hamar på sjette året.

– Det gir meg mye tilbake. Det er fint å tenke på andre ting enn fotball også, sier Kristian.

Han syns det er spennende å jobbe for at også barnehagen hever seg til det høyeste nivået – akkurat som fotballen.

Der er Elin Thingstad både sjefen hans og tanta hans. Hun sier fotballspilleren også har talent for å jobbe med barn.

– Kristian har veldig god effekt både på barn, foreldre og kolleger. Han har jobbet mye med unger med spesielle behov og tilfører barnehagen mye, forteller hun.

• Er du interessert i å lese flere fotballsaker? Det finner du her.

Superhelt

I barnehagen er Kristian superhelt for ungene. Da barnehagen var på kamp på Briskeby løp Kristian bort til dem da han skåret.

– Det var smekkfullt på Vestenga-seksjonen. Da er det artig å gi litt tilbake. Jeg er jo glad i folk og i Vestenga.

Da barnehagen var i studio og spilte inn egen sang og musikkvideo ble Kristian spurt om å være solist.

– Han har god sangstemme og har jo fem år bak seg i barnekoret Filiokus, skryter Elin Thingstad.

Tror faren hadde vært stolt

Hamargutten har alltid vært Kamma-patriot og er tredje generasjon, som spiller for klubben.

– Onkel har spilt her, pappa har spilt her og broren til bestefaren min var Knut «Kula» Eriksen, tidenes toppscorer i klubben så det er noe å strekke seg etter, sier han.

Kristian var nært knyttet til faren sin.

– Jeg tror pappa hadde vært stolt av meg nå. Jeg føler at han er med meg ute på banen.

Foruten fotballen var begge glade i å fiske. Kristian minnes en episode da han som 8-åring fikk en ørret i elva Mistra i Rendalen.

– Da husker jeg han kom hoppende og jublende, og klarte nesten ikke stå på bakken. Han var så stolt. Jeg vet ikke hva han hadde gjort hvis han hadde sett at jeg hadde rykka opp med HamKam, klubben som vi begge heia på, men han hadde vært utrolig stolt, det er jeg helt sikker på.

Hvis det lar seg kombinere med satsinga i HamKam neste år, vil han gjerne forsette å arbeide med barn i Vestenga barnehage.

• Sjekk ut flere saker om HamKam her.