Hopp til innhold

Denne blir fanga ulovlig og solgt for over 1000 kroner

JOTUNHEIMEN (NRK): Den trua apollosommerfuglen har blitt borte fra mange av sine kjente leveområder. Ulovlig fangst og klimaendringer får skylden.

Apollosommarfugl

SJELDEN: Apollosommerfuglen finnes i dalstrøkene i indre Telemark og i indre dalfører på Østlandet. Tidligere var arten utbredt langs kysten fra svenskegrensa til Vest-Agder, men har forsvunnet helt fra kystområdene. Arten ble freda i 1989.

Foto: JON STENSRUD

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

For bare få år siden holdt den sjeldne apollosommerfuglen til flere steder i landet.

Men nå finnes arten kun i de indre dalførene på Østlandet og i Telemark.

Likevel truer fangst og klimaendringer livsgrunnlaget også her.

– Dette er en art som er på veg mot utryddelse, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Øystein Størkersen.

Et stort marked

Det er ulovlig å fange apollosommerfuglen. Men den har en samleverdi, og flere har blitt tatt på fersk gjerning i å fange den.

I 2011 omkom en utenlandsk mann ved Gjende i Jotunheimen. I teltet hans var det en samling av den freda apollosommerfuglen.

I fjor ble to danske menn tatt i samme område, sikta for ulovlig fangst av den kritisk trua arten. De to danske samlerne fikk bøter på 10 og 12.000 kroner for ugjerningen.

sommerfugljakt.

PÅ JAKT: Den 29. juli jakta to danske menn på apollosommerfuglen i Jotunheimen.

Foto: Roald Ramen

– Det er et stort marked, mye større enn det folk flest er klar over. Man kan glatt få 1000 kroner eller mer for en apollosommerfugl.

Størkersen forteller at det ble tatt ut rundt 50 prosent av en bestand i Gudbrandsdalen som samlerne besøkte i fjor sommer.

utstoppa sommerfugl

VAKKER: Apollosommerfuglen har et vingespenn på 62–85 millimeter. Vingene er hvite med enkelte svarte flekker. Bakvingene har to røde flekker.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen

– Det er rett og slett forbudt å samle den og ha den hjemme. Så det blir et problem når folk blir så ivrige at de skal ha det siste «frimerket» i samlinga si, sier Størkersen.

Trues av gjengroing

Men det største problemet er likevel ikke ulovlig fangst. Først og fremst er arten trua på grunn av gjengroing.

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi skyldes gjengroing både færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold.

Apollosommerfuglen er helt avhengig av nektarplanter for å overleve, men med busker og trær som vokser igjen på engene blir dette vanskelig for sommerfuglen å få tak på.

Øystein Størkersen

– GÅR MOT UTRYDDELSE: Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Øystein Størkersen, forteller at apollosommerfuglen er en art som er på veg mot utryddelse. Miljødirektoratet har et forslag om å drive arv på arten og styrke overvåkingen.

Foto: Direktoratet for naturforvaltning

– I lavere strøk som i Telemark og i Hallingdal, er det et stort problem at engene gror igjen, sier Størkersen.

Derfor trekker apollosommerfuglene høyere opp i fjellet. Der er ikke skogen like rask med å gro igjen som i lavlandet.

Men også der stiger tregrensa.

– Nå rykker skogen og buskaset lengre og lenger opp i fjellet. Det er klart det er en trussel for apollosommerfuglen, sier Størkersen.

Norges høyestevoksende tre

DÅRLIG NYTT: Denne fjellbjørka i Jotunheimen fikk i fjor sommer tittelen som landets høyest voksende tre, 1404 meter over havet. Om 20 til 30 år frykter forskerne at det kommer til å være skog rundt treet. Det er dårlig nytt for apollosommerfuglen.

Foto: Even Lusæter / NRK

Trenger mer kunnskap

Det internasjonale naturpanelet har beregnet at en halv million insektarter er utryddelsestruede.

Biolog Håkon Gregersen mener det er viktig å få mer kunnskap om de små fargerike skapningene.

Håkon Gregersen

MÅ HA TILTAK: Biolog Håkon Gregersen mener det er viktig å sette i gang tiltak for å styrke bestanden av apollosommerfugler.

Foto: Privat

– Det vi vet er at den er nær trua når den bare har en fot å stå på her i Gjende. Det er på tide å rette tiltak for å bevare apollosommerfuglene nå.

Han frykter en klimatisk stor ulykke i Gjende.

– Ising, regn og andre forhold kan gjøre til at sesongen blir helt pyton for arten, og at den dør ut. Da er det ekstremt viktig å ha flere bein å stå på.

– Kunnskapsgrunnlaget vårt står der at om arten dør ut i Gjende, så er det kritisk for hele bestanden i Norge, sier Gregersen.

Les også:

Flere saker fra Innlandet