Evig snø og is har i tusenvis av år fungert som lim og halde fjell og bratte lier stabile. Men kva skjer nå når isen gradvis forsvinn?
– Permafrosten tiner nå raskt i høgfjellet, og det vil føre til fleire skredhendingar i bratte fjellparti, seier permafrostekspert Kjetil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Veslemannen i Romsdalen er eit av dei mest kjente rasområda som skuldast tap av permafrost. Men det er også påvist fleire andre stader i Noreg.
– Så lenge klimaet blir varmare og varmare så vil det gå fleire ras. Dette er ein konsekvens vi ikkje kan unngå, seier Bernd Etzelmuller ved Universitetet i Oslo.
Nå har landets fremste klimaforskarar gått saman for å finne svaret på kva som skjer med høgfjellsnaturen når breane og permafrosten forsvinn.
Allereie nå, tidleg i forskinga, kan dei slå fast at varmare klima vil gjera det farlegare å ferdast i høgfjellet.
- Desse fem klimasystema er i ferd med å nå eit kritisk vippepunkt. Det kan vere katastrofalt, ifølgje forskarar.
Førebur seg på masseskade til fjells
Kvart år får Jotunheimen besøk av om lag ein halv million gjester. Men stignettet som ligg der i dag, har ikkje tatt høgde for dei raske endringane i fjellet.
– Truleg skuldast auka i redningsoppdrag at det har vorte meir folk i høgfjellet, seier prosjektleiar ved Nasjonalt Kompetansesenter for fjellredning i Lom, Albert Lunde
Målet med forskinga er å sjå på kva type redningsoppdrag som kan oppstå når folk ferdast i dette endra landskapet, forklarar Lunde
– Det er redningstenesta si oppgåve å førebu seg på det verst tenkelege, så dei lokale redningsgruppene er i gang med å trene på masseskade til fjells som følge av steinsprang og skred, seier Lunde.
Ein rapport frå 2019 viser at heile 67 prosent av dei som besøker Jotunheimen er utlendingar.
Brorparten er unge folk mellom 15 og 34 år som ofte går mange ifølge og med lite eller ingen forkunnskap om tur i alpint terreng.
Noko av det forskinga skal avdekke er om dagens stignett går på stader som er utsett for skred og steinsprang.
Lærer av ulykker i alpane
Dei alpine områda i sentraleuropa ligg fleire år før oss i utvikling, og Albert Lunde seier dei har mykje å lære av fjellredningstenesta der.
I 2022 omkom fleire turgåarar i dei italienske alpane då ein hengebre kollapsa.
Slike hengebrear er det også mange av i Jotunheimen, og når permafrosten forsvinn, vil desse også snart rase ut, meiner forskar ved UIO Bernd Etzelmuller.
– Dei heng der berre fordi dei har frose fast. Når permafrosten forsvinn kjem det vatn mellom fjellet og isen og hengebreane rasar ut.
- Nå finn ein ski, truger, piler og mystiske skrin på rare plassar. Dette er årsaka.
Ser landskapet endrar seg
Ulf Ryen er klatrar og fjellredningsmann i Alpine Redningsgruppe i Nord-Gudbrandsdalen. Han har berga fleire titals personar som har gått seg fast i krevjande terreng.
I turboka si har han dokumentert korleis fleire av dei kjente klatrerutene i Jotunheimen har endra seg.
– For 20 år sidan gjekk vi opp på Veobrehesten på ei bratt snøfonn. Da vi kom dit i fjor, vart vi møtt av ei djup smeltegryte og ein 20 meter høg bergvegg med overheng som hadde tina fram, seier Ryen.
Han meiner at landskapet nå endrar seg så fort at ein ikkje lenger kan stole på eldre turskildringar.
– Der det var trygt å gå opp for ti år sidan, kan det vera direkte farleg i dag. Det er skremmande å sjå kor fort ting endrar seg i høgfjellet, seier Ryen.
Ser for seg konsekvensane
Einar Brendryen har vore redningsmann for luftambulansen på Dombås i 13 år. Han har også registrert ei auke i talet på redningsaksjonar.
Mange av redningsoppdraga han er ute på går føre seg i krevjande høgfjellsnatur og bratt terreng.
– Om dei bratte fjellsidene blir meir ustabile, kan vi forvente at det går meir skred og ras, noko som vil påverke både min jobb og folk på tur i fjellet, seier Brendryen.
Han understrekar at han ikkje er forskar, og at han ikkje ser det heile bilete slik som dei.
– Men eg har ikkje problem med å sjå at dette kan bli ein konsekvens av mildare og meir ekstremt klima, seier Brendryen.