Hopp til innhold

Kan straffes like strengt som drap

Kvinnen som er sikta for å ha tent på bygården i Lillehammer kan få svært lang fengselsstraff.

Brann i bygård i Lillehammer

SOM MORDBRANN: Kvinnen som tilstår å ha satt på brannen har foreløpig ikke tatt stilling til skyldspørsmålet.

Foto: Lars Erik skrefsrud / NRK

Kvinnen i 20-åra, som har tilstått å ha tent på storbrannen i bygården i Lillehammer natt til søndag , er sikta for en handling som hun risikerer å måtte bøte for både med lang tid i fengsel og millioner av kroner i erstatning.

– Hun er sikta etter den såkalte mordbrannparagrafen, §355, som har en strafferamme på inntil 21 års fengsel, så dette er helt klart en alvorlig siktelse, sier fungerende påtaleleder i Innlandet Politidistrikt, Eirik Braathen.

Mandag ble hun varetektsfengslet i to uker.

Brannen i bygården utviklet seg hurtig , og 15 beboere måtte evakueres. I tillegg var det lenge stor fare for at brannen skulle spre seg til flere sentrumsgårder i gågata.

Motivet vesentlig

Sjøl om ingen ble drept av brannen kan hun likevel bli straffet på linje med drap. Mordbrannparagrafen tar høyde for at forsøk kan straffes på linje med fullbyrdet forbrytelse.

Politiet har etter det NRK erfarer en teori om hvorfor kvinnen satte på brannen, men påtalelederen er klar på at det ikke er konkludert med hva som er motivet.

– Vi har ikke noe spesielt motiv på plass på nåværende tidspunkt, sier Braathen.

Strafferammen for mordbrann har en minstetid på to år, men tar altså også høyde for lovens strengeste fengselsstraff, 21 års fengsel.

Brann i Storgata på Lillehammer

PÅSATT: Den siktede kvinnen har tilstått ildspåsettelse, men har foreløpig ikke tatt stilling til skyldspørsmålet.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / Lars Erik Skrefsrud

Forvaring for mordbranner

Det finnes også eksempel på at domfellelser etter §355 kan gi forvaring, altså en dom der domstolen kan forlenge straffen med tre og tre år etter at minstetiden er sonet, avhengig av om den mener domfelte er en fare for samfunnet eller ikke.

Høsten 2015 ble en mann dømt til 12 års forvaring etter å ha tent på 8 branner i Kongsvinger, uten at noen ble hardt skadet eller drept.

I den såkalte Sorenskriverbrannen i Hamar ble tiltalte dømt til hele 18 år i forvaring.

Sorenskriverbrannen var dog ekstra alvorlig siden det handlet om forsøk på å ramme en offentlig tjenestemann, ifølge dommen som følge av et hevnmotiv. Dommen omfattet også en rekke andre alvorlige forhold.

– Naturlig å snakke om erstatning

De som blir dømt for mordbrann risikerer også å måtte betale erstatning for skadene de har forårsaket.

– I enhver sak der verdier har gått tapt vil det være naturlig å snakke om erstatning, men det vil foreløpig være spekulasjoner å si om det er aktuelt i denne saken nå, sier Braathen.

Hvilken straff kvinnen eventuelt vil få avhenger av om hun er strafferettslig tilregnelig, om retten mener at handlingen skyldes et hevnmotiv, og om retten kommer fram til at liv og helse for de 15 som var til stede i bygningen under brannen var i fare.

– Motivet kan jo kaste lys over saken, så det er viktig for oss å få på plass et motiv i saken, sier fungerende påtaleleder i Innlandet Politidistrikt, Eirik Braathen.

Flere saker fra Innlandet