Hopp til innhold

Frustrert mor: – Forstår dere som produserer barne­klær hva slags ansvar dere har?

Å finne en praktisk shorts som samtidig ikke seksualiserer en niåring er håpløst, mener Ida Herregården.

I løpet av vinteren skjøt jentungen til Ida Herregården fart i høyden.

Niåringen gikk fra klesstørrelse 128 til 134-140, og fikk akutt behov for en sommerfornyelse av garderoben.

Men etter at de to saumfarte samtlige hyller på forskjellige klesbutikker, gikk det opp for moren at jenter høyere enn 128 er som små voksne å regne.

Barneklær

– Altså, hvorfor skal en tiåring gå rundt med bar mage. Jeg forstår ikke grunnen til det, sukker Ida Herregården.

Barneklær

Hun er frustrert over at utvalget av skjørt og shorts til datteren på ni år enten har blonder, er upraktiske eller veldig små og trange.

Foto: Pezhman Ibrahimi/NRK

– Vi fant bare sånne korte magetopper og korte shortser og skjørt. Det som gikk igjen i alle butikkene var at shortsene var så bitte små at trusene synes når de har på seg dem, hevder Herregården.

– Kanskje i neste butikk?

Og ja, de var innom gutteavdelingen. Der var shortsene tilpasset barns behov for store lommer, men hang for dårlig på datterens barnekropp uten å måtte strammes voldsomt inn, ifølge moren.

Herregården trodde først at de var for seint ute etter å sikre seg sommerklær.

– Jeg tenkte hele tiden: Ok, men i neste butikk, der har de kanskje... men det var ikke før i butikk nummer fire at jeg tenkte ok, så det finnes faktisk ikke.

Dermed tok Herregården til lokalavisa GD for å lufte sin frustrasjon:

– Som foreldre er vi ikke spesielt interessert i at vår ni år gamle datter skal gå rundt med shorts så kort at rumpa synes. Niåringen er ikke interessert i å ha en shorts så kort at det ikke er plass til lommer (for vi samler fortsatt på både russekort og steiner i niårsalderen).

Ida Herregården mor til niåring

Mener plaggene er seksualiserende

Moren sier videre at de gikk forbi flere shorts som hadde vært perfekt for datteren, men som ifølge henne bare fantes opp til størrelse 128.

– Så fram til ungene er åtte år kan de få være barn. Men etter det, da er det voksenlivet som gjelder i klesveien. Og ikke la meg starte på T-skjorter eller topper. De skal helst vise mage. Jo mer hud, jo bedre kan det se ut som, skriver hun i leserinnlegget.

– Hva er galt med klærne dere fant i hennes størrelse?

– De seksualiserer små barn. Voksne må vær så god få bruke slike plagg. Men barn har ikke behov for å vise mye hud.

Et facebook-innlegg av Ida Herregården rettet mot klesbutikker som ikke selger praktiske plagg til barn, ifølge moren.

Skjermdump av FB-innlegget til Ida Herregården, hentet 18.05.24.

Faksimile: Skjermdump fra Facebook

Forsker: – Hvordan vil vi barn skal fremstå?

Professor Mari Rysst ved Høgskolen i Innlandet og Oslomet sier det er fint å se bevisste og reflekterte foreldre som Herregården.

– Det er påfallende hvor lik hennes reaksjon var, som den jeg selv hadde med min datter for 20 år siden.

BIlde av professor Mari Rysst

Da Mari Rysst hadde akkurat den samme reaksjonen som Ida Herregården hadde i klesbutikkene for 20 år siden, resulterte det i en doktoravhandling om seksualisering av barndom.

Foto: Privat

Rysst sin reaksjon på «sexy» barneklær førte til en doktoravhandling om tiåringers forhold til populærkultur og seksualisering av barndom.

Hun påpeker at det handler dels om handlekraft, at foreldre og barn selv kjøper disse plaggene som kleskjedene tror skal selge, gjerne fordi barna påvirkes av eldre barn de ser opp til, influensere og sosiale medier.

– Klesindustrien, som H&M og disse her, de lager jo klær som de tror vil selge. Da er vi tilbake til foreldregenerasjonen, som har en stor innflytelse.

– Er det et problem?

– Det handler om hvordan vi som samfunn og kultur ser på barn, hvordan de skal fremstå. Vi har en idé om at de skal få være uskyldige og uvitende så lenge som mulig.

Mormor blir redningen

Rysst synes det er et sunnhetstegn at foreldre som Herregården reagerer.

– Mange gjør jo ikke det, men synes det er normalt og kult at tiåringen skal se ut som om hun er 16 i klesveien.

For niåringen til Herregården blir løsningen nå å ty til mormor og syferdighetene hennes. Dessuten har Herregården fått en god del tips om alternative nettbutikker på Facebook, der hun også la ut innlegget.

– «Jeg ble imponert av deg, mamma», sa min datter da hun leste innlegget.

Ida Herregården

Skal en tro kommentarene, er Herregården ikke alene om å være frustrert over utvalget:

«Ååå kjære Ida, jeg er så ENIG. Jeg har vært så frustrert over dette i mange år. Hvorfor skal det være stuttest mulig og så trangt at barna ikke kan leke i det», skriver en dame på Facebook, mens en annen skriver:

«Dette startet allerede for 30 år siden og har vært frustrerende å følge med på. Vår generasjon gjorde litt opprør vi også, men siden har det «liksom bare blitt slik» Derfor godt å se at det fortsatt er mødre som stiller seg kritisk til å kle små jentunger som sexy utgaver av jenter sent i tenåra.»

Barneklær

– Jenta har lyst på sterke, klare farger og morsomme trykk og sånne ting. Og der fant jeg ingenting av i hennes størrelser, bare på de mindre klærne, sier Herregården

Foto: Pezhman Ibrahimi / NRK

– Jeg har et slags håp om at dette kan kickstarte en revolusjon innen barneklær, sier Herregården om tilbakemeldingene.

Minishorts og topper som viser magene til barn: Yay eller nay?

Kappahl: – Jobber med saken

Samtlige kleskjeder NRK har vært i kontakt med, sier de setter pris på tilbakemeldinger fra kunder.

– Vi er helt enige med kunden om at alle klesaktører har et stort ansvar og stor mulighet til å bidra til en verden der alle har rett til å være seg selv, og der barn får være barn, sier pressekontakt Ingrid Melnes i Kappahl.

Du kan lese mer om hva Kappahl, Cubus, H&M og Lindex svarer ved å bla i boksen under:

SALG
Junge Heiko / NTB scanpix

Lindex: – Lar barn være barn

– Vår filosofi er å la barn være barn. Det er kjernen i vårt barnesortiment, der vi ikke bare designer for barn, men også forsøker å tenke som dem, sier pressekontakt Hanne Wergeland i Lindex.

Hun sier videre at de setter pris på engasjement fra kundene.

– Vi streber alltid etter å lytte til kundene og ta med oss synspunktene vi får og ser kontinuerlig på hvordan vi kan utvikle oss i fremtiden.

Sandens
Nina Kristiin Vraa

Kappahl: Jobber for kjønnsnøytrale plagg

– Mye av det vi jobber med er å designe kolleksjoner basert på størrelse og ikke kjønn, sier pressekontakt Ingrid Melnes hos Kappahl.

Stikkord er lek for de små barna, og «design som passer deres hverdag» for de større. Melnes sier at utviklingen tar tid.

– Det er et pågående arbeid og vi håper og tror at kundene kommer til å se resultatet av dette mer og mer fremover.

Cubus på CC Martn i Hamar

Cubus: – Håper å vinne morens tillit i fremtiden

Julie Bragli Eckhardt i Cubus sier at de føler et stort ansvar for å tilby passende klær for barn.

– Vårt nåværende utvalg inkluderer t-skjorter og shorts i varierende lengder og passformer, og vi opplever at våre kunder setter pris på valgmulighetene hos oss. Vi tar med oss alle tilbakemeldinger og andre signaler inn i våre evalueringer og håper å vinne også denne mammaens tillit i fremtiden.

EUkommisjonen ønsker blant annet at det med tiden skal settes en stopper for fast fashionindustrien.
FREDRIK SANDBERG / AFP

Hennes og Mauritz: – Verdsetter tilbakemeldingene

– Hos H&M streber vi etter å tilby et mangfoldig utvalg av klær for barn i alle aldre og størrelser. Vi vurderer og oppdaterer kontinuerlig vårt produktsortiment basert på tilbakemeldinger fra kunder og markedsbehov. I våre klesdesign tar vi også hensyn til faktorer som komfort, funksjonalitet og aldershensiktsmessighet, sier pressekontakt Clara Oldenbug.

Flere saker fra Innlandet

Villsvin i åkeren

Filma villsvinfamilie i åkeren: – Moro å sjå dyra

Kristian Hovde

Dette grisefjøset skil seg frå dei fleste andre