– Jeg synes det er mange som skal være stolte av denne avtalen, sier Halvor Heuch.
Mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til Norsk akevitt, snakker engasjert om avtalen som har kommet i stand mellom Arcus og Atlungstad Brenneri. Det unike og genuine brenneriet ved mjøskanten er restaurert og snart skal det igjen lages akevitt bak mursteinsveggene.
– Det føles litt som en drøm at dette prosjeket har blitt virkelighet. Nå føler jeg at vi har reddet Atlungstad, sier han.
- Halvor Heuch
Her kan du høre Halvor Heuch fortelle om akevittens historie:
«Signerte» med 91 år gammel akevitt
Det var styreleder i Atlungstad AS, Torgeir Hagen og styreleder i Arcus-gruppen, Kaare Frydenberg som signerte avtalen. Den stadfester at de to aktørene skal samarbeide i ti år og at avtalen da skal revideres og i utgangspunktet fornyes for fem og fem år av gangen.
– Det er en høytidelig stemning i dette rommet som vi må holde på, sier lederen for Norske Akevitters Venner, Per Harald Grue, før Halvor Heuch trekker korken ut av en flaske med 91 år gammel akevitt som skal «signere» avtalen.
– Det var tross alt tradisjon å gjøre det slik i gamledager, sier Heuch.
Slik gikk smakingen:
Forseglet avtalen med akevitt
– Et unikt anlegg
Vi spoler litt tilbake. Ildsjeler som syntes det var feil å la det gamle brenneriet forfalle begynte for flere år siden å tenke tanken om ny produksjon på Atlungstad. Et AS ble stiftet og Torgeir Hagen ble valgt som styreleder. Med seg på laget fikk de blant annet riksantikvar Jørn Holme og altså Halvor Heuch i Arcus.
Høsten 2011 ble den første prøvebrenningen gjennomført og planene for et opplevelsessenter var mer realistiske enn noen gang. Arcus bestemte seg for å samle sitt historiske materiale på brenneriet i Stange og for ett år siden ble anlegget tatt inn på Riksantikvarens liste over industrielle kulturminner.
– Vi har snakket godt sammen og forhandlet en god stund, men når denne avtalen er underskrevet, er vi tilbake der Atlungstad var før Vinmonopolet ble opprettet i 1920, sier styreleder Torgeir Hagen.
Stolt viser han fram anlegget, sammen med brennerimester Asbjørn Hoelstad, Ivar Sømoen og Knut Kjeverud.
– Vi har kommet i en unik situasjon når vi nå er det eneste museet i landet som driver ferdigvareproduksjon av akevitt, sier styrelederen fornøyd.
Her kan du se brennerimester Asbjørn Hoelstad fortelle om Atlungstad brenneri:
Akevittproduksjon på Atlungstad
Finner frem gamle «resepter»
Atlungstad brenneri er et «teknisk industrianlegg med nasjonal verdi» og fredet av riksantikvaren. Og det var avgjørende for at produksjonen nå kommer tilbake til de gamle lokalene.
Gamle resepter tas fram når det igjen skal lages akevitt på Atlungstad.
Foto: Torunn Myhre / NRK– Når riksantikvaren bestemte seg for å satse på Atlungstad og vi valgte å flytte både vårt historiske materiale og en del av fatlageret vårt hit, er det jo viktig at det er aktivitet her og at det ikke blir for mye spindelvev i krokene, sier Halvor Heuch.
Akkurat hva slags akevitt som skal produseres der er imidlertid ikke bestemt enda.
– Vi håper jo å kunne produsere noe fra de gamle «resept-bøkene» vi har liggende her, sier styreleder Torgeir Hagen.
Og når Arcus går inn med både utstyr og kunnskap for å sette i gang produksjon på et gammelt brenneri ved Mjøsa, virker det som om alt kan være mulig.
– Det er viktig at vi har et mangfold av norske akevitter og jeg ser for meg at det kan drives småskalaproduksjon av mange forskjellige typer akevitt her på Atlungstad, sier Heuch.
– Et drømmeprosjekt
Riksantikvar Jørn Holme er også begeistret over avtalen som sikrer aktivitet på Atlungstad. Han har arbeidet for at anlegget skal få støtte slik at bygget fra 1855 kan settes i skikkelig stand.
– Pengene går jo ikke til spritproduksjonen, så det er veldig spennende at et kulturminne får mulighet til å tjene sine egne penger og samtidig være en opplevelse for mange mennesker. Og her på Altungstad er det jo opplevelsen som er det viktigste.
Han forteller videre at Atlungstad er det eneste anlegget på Riksantikvarens liste som representerer landets jordbruksindustri og at han er stolt av at anlegget nå også skal brukes i «næringssammenheng».
– Dessuten er dette på mange måter et drømmeprosjekt, ikke minst med tanke på uttalelser fra den nye regjeringen, om at man skal lage verdier av kulturhistoriske eiendommer, sier han.
Høsten 2011 lagde vi et tv-innslag om planene på Atlungstad. Det kan du se om igjen her:
Mye skjedde høsten 2011.
