Vil samle akevitthistorien på Atlungstad

Som NRK omtalte i går, ryker det igjen i pipene på Atlungstad i Stange. Stillstanden er over, og spritapparatene gjør endelig jobben sin.

Og ambisjonene er klare: Det gamle brenneriet ønsker nå å samle den norske akevitt- og brennevinshistorien, og har Arcus med på laget.

800 kvadratmeter med gamle, unike gjenstander fra Arcus' lager i Oslo, skal flyttes til Hedmark.

Bevarer historien

Turistsjef i Gjøvik og Toten, Arne Jørgensen Skurdal, er ikke misunnelig. Men han understreker at Oppland-akevitten blir på Oppland. Han mener tiltakene på det lille brenneriet på Atlungstad er bra for å bevare historien.

- Vi er naturligvis stolte av Gammel Oppland som kommer fra Gjøvik-området, og så er det jo slik at uansett hva slags akevitt du skal drikke, så lages brennevinet i all norsk akevitt hos Norske Potetindustrier på Gjøvik, sier han.

LES: Brenner for norsk akevitt

– Atlungstad best egnet

Gotmar Rustad, Løten-generalen selv, er stor tilhenger av det nye tiltaket på Atlungstad i Stange. Det har tross alt som formål å samle og fremme den norske akevitthistorien. Han mener det er viktig at man beholder et gammeldags spritbrenneri i drift.

– Det kunne man ha gjort på Løten, og det kunne man ha gjort andre steder. Men det er generelt viktig at vi på innlandet poengterer at det er her akevitten har sitt utspring, og vi må holde disse tradisjonene oppe, sier han.

For Rustad mener Atlungstad rett og slett er best egnet.

– Det er ikke for stort og det har en fantastisk plassering. Beliggenheten kan ingen ta fra dem.

– Navnet har de imidlertid ikke som brenneri, og vil aldri få det heller. Om 50 eller 100 år vil folk fortsatt forbinde Løten med Løiten. Den moderne Atlungstad-akevitten har jo aldri vært noen stor "hit".

LES: Gjøvik vil bli akevitthovedstaden

– Velg rett

Rustad mener det er bra at Hedmark beholder akevittradisjonene. I disse tider når alt skal være så fabrikkmessig og stort, er det fint at vi kan gjøre det lite og nært, slik Rustad ser det.

– Er det ikke trist at det ikke kan bli mer ut av det som allerede er på Løten?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har gjennom årene satt ord på mye annen akevitt enn Løiten, sier han.

Nettopp derfor mener Rustad at akevitt skal velges etter smak, ikke image.

– Jeg mener vi skal velge akevitt etter hva vi skal bruke den til, ikke bare etter andre tradisjoner.

Han gir et eksempel.

– Hvis man velger vin, så velger man etter hva slags mat man skal spise. Men med akevitt, så velges det ofte etter hva bestefar drakk. Det er dumt, for det er for det første ikke sikkert bestefar gjorde det rette valget. For det andre så vokste han opp i en helt annen mattradisjon enn den vi har i dag.

Derfor, gjør som du gjør når du velger vin, velg etter maten.

Enig om akevitt

Historikeren mener det er viktig med et felles engasjement mellom Hedmark og Oppland. Universitet, sykehus og teater har som kjent feilet. Rustad mener akevitten rett og slett er en av de få tingene som Hedmark og Oppland klarer å enes om.

– Da vi hadde pultostdagene i Løten i fjor, hadde vi en akevittsamler fra "gærne sia", sett med våre øyne, som presenterte akevittsamlinga si, og som var morsom og interessant å se og høre på. Så vi er gode venner på hver side av Mjøsa. .

Varierer mye

– Du sier du drikker akevitter etter hva du spiser. Har du selv noen favoritt?

– Ja, jeg har mange! Jeg har én til ribbe og pølse, én helt annen til skalldyr, en til kaffen og en fjerde til risengrynsgrøten. For jeg mener jo virkelig at man skal velge akevitt etter hva man skal bruke den til, så jeg har mange favoritter.

– Hva hvis du bare skal ha en til kaffen?

– Da vil jeg ha en langtidsmodnet akevitt som har ligget på fat i alle fall i fem-seks år. Skal jeg ha en skikkelig fin, velger jeg en Løiten Single Cask, sier Gotmar Rustad.