Dette er fuglenes dødsfelle

Over 4400 ringmerkede fugler har dødd i møte med glassbygg. Fagfolk er kritiske til at arkitekter tar lite hensyn til problemet.

Skysstasjonen på Lillehammer.

Ser stilig ut - men har en ulempe. Mange nybygg har store glassflater. For eksempel skysstasjonen på Lillehammer.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Det er et økende problem at fugler dør etter møte med glasskonstruksjon, fordi man stadig bruker mer glass i nybygg. Det er trolig den menneskeskapte påvirkningen som tar flest fugleliv, hevder Ringmerkingssentralen.

Fuglen tror den er på vei inn i et nytt skogholt

Ringmerking av havsvale

Når merkede fugler blir gjenfunnet, kan man beregne levealder og innhente kunnskap om viktige dødsårsaker.

Foto: Jon Haugen

– Kollisjon med vindu og andre gjennomsiktige materialer er trolig den menneskeskapte påvirkningen som tar flest fugleliv.

Det sier Håvard Husebø i Norsk Ringmerkingssentral.

Kollisjonene skjer fordi terrenget med trær og busker gjenspeiles i glasset, slik at fuglen tror den er på vei inn i et nytt skogholt, forklarer Husebø.

Opp til 250.000 ville fugler ringmerkes i Norge hvert år.

I databasene til Norsk ringmerkingssentral har de 4425 ringmerkede fugler som har dødd etter møte med glasskonstruksjon.

Håvard Husebø i Norsk Ringmerkingssentral

Håvard Husebø jobber med kartlegging av norsk fugleliv.

Foto: UiB

På 2000-tallet har det i snitt blitt registrert 113 fugler årlig.

– Det utgjør omtrent 19 prosent av alle rapporterte tilfeller av ringmerket fugl som blir drept, om man kun ser på de artene hvor kollisjonsfaren utgjør en betydelig risiko, sier han.

Husebø sier videre at kollisjonsfare er noe de ikke har gjort analyse eller grundige beregninger på. Men han viser til en undersøkelse gjort i USA:

– Mellom 365 millioner og 988 millioner fugler blir årlig drept etter kollisjon med vindu i Nord-Amerika.

Og det er påvist at kollisjonsfaren blir mindre, ved å redusere glassflatene på bygg og mengden lys som slippes ut, sier Håvard Husebø.

Antallet ringmerkede fugler som dør ved kollisjon med vinduer har vært i snitt 113 på 2000-tallet.

Antallet ringmerkede fugler som dør ved kollisjon med vinduer har vært i snitt 113 på 2000-tallet.

Grafikk: Kilde: Norsk ringmerkingssentral

– Må tas på alvor

– Det er åpenbart at dette er noe som burde tas på alvor, og det er ikke første gangen denne problemstillingen er på bordet, bekrefter president i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken.

Gisle Løkken, president i NAL

– De som har kunnskap om dette bør komme på banen, sier Gisle Løkken.

Foto: NAL

Ifølge Løkken har ikke landsforbundet hatt denne problematikken på agendaen, den siste tiden.

– Dette betyr ikke at man nødvendigvis må bruke mindre glass i nybygg, men eventuelt finne nye måter å bruke glass på.

Han forteller at det er varierende fokus på dette temaet innenfor fagmiljøene, men han er positiv til at det nå blir satt lys på.

– Hvis det finnes nye løsninger der ute som man kan bruke, ville det vært høyst interessant. Her er det kunnskap som gjelder, de som har kunnskap om dette bør komme på banen.

– Potensiell dødsmaskin

Innsiden av The Plus

De seks meter høye glassvinduene med gjennomsyn skapte reaksjoner.

Illustrasjon: Vestre/BIG

Et planlagt bygg som den siste uka har skapt reaksjoner, er fabrikkanlegget som skal bygges i granskogen utenfor Magnor.

Nyheten om "The Plus" ble raskt en kilde til kritikk, blant ornitologer og fuglevenner.

I ett tilfelle ble byggets utforming med de store glassflatene, av en innsender nevnt som en potensiell dødsmaskin.

– Ved dette bygget bør det være minst 50 meter til omliggende skog. Utstikkende strukturer av glass bør også unngås, eventuelt markeres med striper. Dersom det er tenkt glass rundt fløyene må det ikke monteres glass på begge sider av fløyen slik at fugler «tror» at man kan fly rett fram gjennom bygningen og bort til skogkanten. Dette er kjente, praktiske råd som alle i dette landet bør følge.

Det sa Tormod Røed i Norsk Ornitologisk Forbund, etter å ha sett tegningene av det planlagte bygget.

Tar det med videre

David Zahle

David Zahle er partner og sjefarkitekt i Bjarke Ingels Group, som har stått for designet av det kommende fabrikkanlegget i Magnor.

Foto: Skjermdump / ArchDaily

Partner i arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group, David Zahle, sier at dette er et aspekt de ikke har innarbeidet i designprosessen, av «The Plus».

– Det er forskjell på fugletyper, om de flyr høyt eller lavt og om de flyr i skogen. Alt dette er ting vi skal ta med videre i prosjekteringen og i vurderingene av denne problemstillingen, sier han i en kommentar til NRK.

Han legger til at han syntes det er positivt med innspill fra publikum.

Turisthytte fikk kritikk

Turisthytta i Mogen

Arkitektfirmaet Snøhetta og DNT Telemark mottok i 2019 kritikk.

Illustrasjon: PLOMPMOZES/SNØHETTA

Tegningene av Turistforeningens nye hytte på Hardangervidda skapte reaksjoner.

Mange av tilbakemeldingene gikk på utseendet til bygget og at det var unødvendig inngrep i naturen.

Jon Atle Holmberg

Jon Atle Holmberg syntes det er bra at folk kommer med innspill.

Foto: Solfrid Leirgul Øverby / NRK

Turistforeningen fikk også henvendelser fra Norsk Ornitologisk forbund, som sa at det kunne bli problematisk med store glassflater.

– Vi ble enige om at glassflatene og vinduene på denne turisthytta ikke var veldig utsatt for kollisjoner. Men vi har gjort noen enkle tiltak i samråd med forbundet, for å redusere kollisjonsfaren, sier daglig leder i DNT Telemark, Jon Atle Holmberg.

Hvilke tiltak ble gjort?

– Vi skal sette opp rovfuglklistremerker på vinduene.

For lite kunnskap

– Det er et tiltak som fungerer, men det er noe man burde tenkt på i forkant, sier Tormod Amundsen.

«Klistremerke-etterpåklokskap», kaller han det når det blir satt opp rovfuglsilhuetter i etterkant.

Arkitekt Tormod Amundsen

Arkitekt og fugleentusiast, Tormod Amundsen, forsøker å kombinere arkitektur med naturvern.

Foto: Kjetil Solbakken / NOF

Tormod Amundsen er arkitekt og daglig leder i arkitektfirmaet Biotope. Han omtaler sin egen virksomhet som en motreaksjon på en bransje som ifølge han har for lite kunnskap om natur og økologi.

– Så langt har vi har vi hatt en arkitektbransje som dessverre ikke har vært så opptatt av naturvern. Arkitekter er ofte flinke til å tenke CO₂-regnskap for et bygg. Det er ikke det samme som at et prosjekt er miljøvennlig.

Men det finnes tekniske løsninger som kan bidra til at færre fugler blir drept etter å ha krasjet i glass, og disse løsningene er i stadig utvikling, ifølge Amundsen:

– Glassprodusenter har begynt å jobbe målrettet med denne utfordringen. Et eksempel er å bruke UV-filter i glass. UV-filteret er usynlig for menneskeøyet, men fuglene ser det – og det forhindrer dem i å krasje, sier Amundsen.

Han håper at flere i bransjen nå får øynene opp for denne problematikken.

Rofuglklistremerke

Rovfuglsilhuetter blir ofte brukt for å hindre at fugler flyr mot gjennomsiktig materiale.

Foto: Jørgen Bae Nesset / NRK