Frykter at barn med ADHD har fått feil diagnose

Forskere tilknyttet Folkehelseinstituttet har lest journalene til 549 barn under 12 år som har fått diagnosen ADHD.

I fire av ti journaler var det dårlig samsvar mellom diagnosen som var satt og det som var skrevet om barnet i journalen.

– Vi kan ikke slå fast sikkert at disse barna ikke har ADHD, men det vi leser i journalene tyder på at de ikke passer med diagnosekriteriene, sier lege og forsker Pål Surén.

Legene som setter diagnosene, undersøker ofte ikke andre mulige forklaringer når et barn viser tegn på hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker, ifølge rapporten.

Når forskerne sammenligner fagmiljøer, viser det seg at det er store forskjeller som bare kan forklares med at det er ulike meninger om hvor lista for en ADHD-diagnose skal legges.

I Vest-Agder har bare 1,4 prosent av barna fått diagnosen ved 12 års alder. I Hedmark er tallet nesten fire ganger så høyt, 5,5 prosent.

Har flest diagnoser i landet

BUP på Hamar tar imot barn fra nærområdet med vansker som kan tyde på ADHD.

Her undersøker de og kartlegger problemene, snakker med barna, med foreldre og lærere og gjør tester. Deretter vurderer de diagnose og lager et behandlingsopplegg. Noen av barna settes på medisiner.

Ingvild Svenkerud Aasen, leder i BUP Hedmark, er klar over at de er blant dem som setter flest ADHD-diagnoser i landet. Faren er at de konkluderer med ADHD før andre årsaker er grundig undersøkt, sier hun.

Hun forteller at de nå jobber målretta med å forbedre seg.

– Diagnostikk av ADHD er skjønnsbasert. Umodenhet og konsentrasjonsvansker er noe mange barn har, uten at det er snakk om ADHD.

• Les også: Sterk økning i bruk av ADHD-medisiner

Fagfolk strides

Psykologspesialist og tidligere barneombud Reidar Hjermann mener for mange barn får ADHD-diagnose i Norge i dag.

Han kjenner selv eksempler på at det fagfolk trodde var ADHD-symptomer, senere viste seg å være traumer etter vold.

– ADHD-diagnosen kan tildekke vanskelige ting i barns liv. Ansvarlige voksne bør fokusere på å avdekke hva som skjer i hjemmet heller enn å se etter hva som er galt med barnet.

En diagnose på feil grunnlag kan få store følger for barna, sier Hjermann: Det kan sette dem i bås, påvirke deres selvbilde og hvis diagnosen blir hengende ved dem kan den seinere i livet utelukke dem fra visse jobber med høy sikkerhetsklarering.

Dessuten kan medisiner ha bivirkninger, i en del tilfeller blir barna mer «avflatet».

– Om noen tiår, kommer vi til å se tilbake på tida vi lever i nå, som ei tid hvor vi medisinerte en stor del av barnebefolkninga, og ga dem en diagnose som skapte mer problemer enn den hjalp dem. Det er jeg overbevist om, sier Hjermann.

• Les også: ADHD-medisinen gjorde underverker for Anne

Etterlyser klarere retningslinjer

Forskerne på Folkehelseinstituttet mener fagfolkene rundt i landet må få klarere retningslinjer enn i dag om det som må være på plass for at en ADHD-diagnose kan stilles.

– ADHD er generelt en diagnose som er utfordrende å stille Da er det desto viktigere at man er ryddig i utredningen, sier Pål Surén.

Han vet ikke om det alt i alt er for mange med ADHD-diagnose i dag, og sier barn med alvorlige vansker med hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt har god effekt av medikamenter og andre tiltak.

– Vi er opptatt av at diagnosen brukes riktig og at det er de riktige barna som får den, sier Surén.

Divisjonsdirektør Geir-Stene Larsen i Helsedirektoratet sier det er viktig for både pasienten og behandlingen at en ADHD-diagnose blir stilt på riktig grunnlag, og at legen har utelukket at det er andre grunner til at barnet har det vanskelig.

– Dette er beskrevet i retningslinjene, og derfor er det også viktig at disse blir fulgt. Det er bekymringsfullt hvis dette ikke er gjort i halvparten av tilfellene.