Nye tall fra reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet viser at bruken av ADHD-medisiner har økt med over 65 prosent de siste ti årene.
Seniorforsker Kari Furu ved Folkehelseinstituttet.
Foto: Folkehelseinstituttet– Fra rundt år 2000 ble det mer akseptert at ADHD ikke var en sykdom forbeholdt barn og-unge. Vi ser derfor at mange har behov for medisiner også etter de har fylt 18 år, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Kari Furu til NRK.
Det er hos voksne kvinner man ser den største økningen.
– ADHD har ofte blitt oversett hos jenter. Jenter og kvinner mangler ofte de typiske hyperaktive symptomene, men sliter med konsentrasjonsvansker, uoppmerksomhet og indre uro. De får derfor diagnosen senere enn gutter, sier Furu.
SE OVERSIKT OVER BRUK AV LEGEMIDLER LENGST NED I SAKEN.
- LES OGSÅ:
Ikke bekymret for feilmedisinering
Medisinering av ADHD er mye debattert. Furu sier at Norge ikke ligger unaturlig høyt på bruk av ADHD, og er ikke bekymret for feilmedisinering.
– Det er utgitt faglige retningslinjer for diagnostisering og medisinering av ADHD, og blir de fulgt er det liten grunn til bekymring. Men vi har sett at det utøves forskjellig praksis, og det har vært geografiske forskjeller i både i diagnostisering og medisinering.
Furu sier også at man har sett en forskjell både i diagnostisering og medisinering av ADHD mellom barn født tidlig på året og de som er født sent på året.
Se debatten fra Dagsnytt 18 om medisinering av ADHD.
Kraftig økning i allergimedisiner
Mer enn 900 000 personer hentet ut et allergimiddel på resept i 2017, en økning på mer enn 50 000 fra 2016, melder Folkehelseinstituttet.
– Bruken av allergimidler vil variere med pollensesongen, og 2017 var et år hvor mange var plaget, sier seniorrådgiver Christian Berg i Folkehelseinstituttet.
Bruk av legemidler mot allergi.
I 2017 fikk nesten hver femte person i befolkningen utlevert et allergimiddel på resept. Blant kvinner var andelen vel 20 prosent, mot 15 prosent blant menn. Økningen fra 2016 var på fem prosent, viser ny statistikk fra Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet.
Andre tall viser også at bruken av antibiotika har gått ned.
– Det har veldig mange bra kampanjer. Jeg tror folk vet mer om dette nå, og er mer oppmerksomme på når det er nødvendig å bruke antibiotika, sier Berg til NRK.
