– Fonnene vi jobber på er sterkt påvirket av den varme og nedbørsrike sommeren. Gamle gjenstander som har ligget i isen i tusenvis av år smelter nå frem og blir liggende på bakken. Vi går en spennende tid i møte, sier arkeolog Lars Holger Pilø.
Pilø og kollegene er i full gang med ekspedisjonsforberedelser. Kontoret er fullt av markeringspinner, sammenrullede liggeunderlag og fullstappede ryggsekker.
På dataskjermene studeres kart over Opplands breer og fonner. I begynnelsen av august reiser de ut.
– Oppland står for over halvparten av funnene
– I Alaska, Nord-Canada, Alpene og Oppdal i Sør-Trøndelag har det blitt gjort funn. Men av 3000 forhistoriske funn stammer 1700 fra Oppland, som dermed står for godt over halvparten av funnene. I tillegg er innsamlingen av gjenstander på disse andre stedene allerede gjort, mens dette arbeidet fortsatt pågår i Oppland, sier Lars Holger Pilø.
De vanligste funnene er forhistoriske piler og skremmepinner som ble brukt av fortidens jegere i jakten på villrein som trakk til breene.
Arkeolog Lars Holger Pilø har store forventninger til årets ekspedisjon i innlandsbreene. Den varme og nedbørstunge sommeren har skapt optimale forhold for funn av forhistoriske gjenstander.
Foto: James Barrett / University of CambridgeLes også: Fant 2000 år gammel hodeskalle
Les også: Er dette en kniv fra steinalderen?
– En kamp mot klokka
Forhistoriske gjenstander i hopetall på bakken kan høres ut som en arkeologs ønskedrøm. Men straks isen smelter og gjenstanden etter tusenvis av år igjen utsettes for vær, vind og mikroorganismer, begynner klokka å tikke.
– Særlig lær og tekstiler er sårbare og forgjengelige. De går fort tapt om vi ikke finner dem, kanskje i løpet av så lite som et par dager. Det er derfor om å gjøre å finne disse gjenstandene. Vi kjenner områdene godt, men fjellområdene i Oppland er store, sier Lars Holger Pilø.
En forhistorisk pil funnet av arkeologene under en ekspedisjon til Lendbreen i Oppland.
Foto: Runar Leifsson / Oppland fylkeskommuneSpennende, men tungt
Arbeidet arkeologene har foran seg er fysisk krevende. De arbeider fra morgen til kveld i lange perioder og vandrer i timevis i breene med tunge ryggsekker. Arbeidet med å berge funnene og klargjøre de for transport krever tid og presisjon.
– Vi jobber så lenge forholdene ligger til rette for oss. Når snøen og kulda kommer igjen er sesongen over for oss. Vi gleder oss veldig til årets ekspedisjon, og forventer mange funn. Et skår i gleden er bakgrunnen for bresmeltingen, klimaendringene, sier Lars Holger Pilø.
Arkeologen mener at breene i den norske fjellheimen går en dyster tid i møte, og gradvis vil forsvinne helt over de kommende hundre årene.
Menneskeskapte klimaendringer
Pilø får støtte i sin dystre spådom for norske breer av Jon Museth, forskningsleder i Norsk Institutt for Naturforskning.
– Det vi ser nå de siste årene er at det har vært stor bresmelting. Bresmeltingen går for å være en god indikator for hvor langt klimaendringene har kommet. Det er liten tvil om de store endringene vi har sett over de siste årene er menneskeskapte, sier Jon Museth.
