Hopp til innhold

Malt i protest mot svenskene og skutt på av tyskerne

I natt var det 125 år siden tre karer sneik seg ned på en fjellhylle i Etnedal og malte flagget som protest mot unionen.

Klatrere ved bergflagget i Etnedal i Valdres.

PAUSE: Carl Berg og Eirin Breie klatret ned til fjellflagget denne uka for å inspisere flagget og fjerne litt busker.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Kjører du riksvei 33 gjennom Etnedal i Valdres kan du se et bergflagg i norske farger høyt oppe i en loddrett fjellvegg.

Flagget fyller 125 år denne sommeren. Det ble malt natten til 8. juli 1897 i forbindelse med et dobbeltbryllup i bygda. Og som en protest mot unionen med Sverige.

Faksimile fra Etnedal historielag.

FLAGGMALERNE: Etnedal historielag har tidligere utgitt et eget jubileumsskrift om fjellflagget. Her er de opprinnelige malerne Østen Lundstein, Carl A. Lind og Ole Trondhjem.

Foto: Etnedal historielag

Det var de tre karene Østen Lundstein, Carl A. Lind og Ole Trondhjem som med hjelp av tau og stige klatret ned på berghylla.

– De malte det rene norske flagget. Det var jo ikke lov den gangen. Det skulle jo egentlig ha et unionsmerke, den berømmelig sildesalaten i hjørnet, forteller historiker Jahn Børe Jahnsen.

Og det var kontroversielt.

Ingen av de tre mennene valgte å stå fram før etter at unionsoppløsningen med Sverige var et faktum i 1905.

Mange bergflagg

I Valdres finnes det åtte bergflagg på ulike steder. Historiske begivenheter danner bakgrunnen for mange av dem.

– De aller fleste flaggene har en politisk undertone, forteller historiker Jahn Børe Jahnsen.

Bergflagget på Leira i Nord-Aurdal i Valdres.

POLITISK MARKERING: Dette fjellflagget stod ferdig 17. mai 1905 på Leira i Nord-Aurdal kommune i Valdres. Flagget var en lokal markering i forbindelse med unionsoppløsningen med Sverige som først trådt i kraft 7. juni samme år.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Han har kartlagt de mange bergflaggene i området. Jahnsen forteller at flaggene er blitt malt dels i forbindelse med unionsoppløsningen, som protest mot okkupasjonen under 2. verdenskrig og ikke minst som markeringer under EF- og senere EU-striden.

Det finnes noen få bergflagg andre steder i Norge, men det er først og fremst i Valdres at dette er et fenomen.

Historiker Jahn Børe Jahnsen.

SPESIELT FOR VALDRES: Historiker Jahn Børe Jahnsen har kartlagt de ulike bergflaggene som er så spesielt for Valdres.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Hvorfor nettopp valdrisene har valgt å uttrykke seg på denne måten er det ikke noe klart svar på. Jahnsens tror kanskje at det kan ha noe å gjøre med lynnet deres å gjøre.

– Valdrisene vil ikke bli plukka på, for å si det sånn. Du kan lokke en valdris, men du kan ikke true ham, sier Jahnsen.

Les også Malt på stein i politisk rus

Flaggstein på museum

Inspiserte flagget

Bergflagget i Etnedal har provosert og forarget. Under Randsfjordkonflikten på 1930-tallet ble flagget malt rødt i forbindelse med at skogsarbeidere stod mot skogeiere.

Under 2. verdenskrig forsøkte tyske soldater å skyte i stykker flagget. Mange ganger er det blitt malt opp igjen, siste gang i 2019.

Denne uka ble flagget inspisert i anledning jubileet, blant annet av Carl Berg som er i slekt med en av de opprinnelige malerne som deltok.

Carl Bergh og Eirin Breie.

KLATRERE: Carl Berg er slektning av en av de opprinnelige malerne av bergflagget i Etnedal. Eirin Breie er konservator ved Valdres Museum. Begge er klatrere og denne uka tok de seg ned til fjellflagget for å inspisere det.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Han som het Østen Lundstein var broren til oldemora mi, så det er litt artig. Flagget har alltid vært et landemerke. Og helt siden jeg vart liten har jeg hørt historien om slektningen som har malte det, forteller Berg.

Konservator Eirin Breie fra Valdres Museum klatret sammen med Berg ned for å sjekke flagget og samtidig fjerne noen busker fra fjellhylla foran det.

Selv om bergflaggene i Valdres ikke er vernet, synes Breie det er viktig at folk tar var på dem.

– Det har jo vært en tradisjon for å male det opp veldig mange ganger. Det er fint at de lokale er glad i det og tar vare på det sånn som de gjør, sier hun.

Les også Den verkelege historia bak Monolitten

Monolitten i Vigelandsparken.

Flere saker fra Innlandet