Varslar om seksuell trakassering i folkemusikkmiljøet

– Det er viktig å ha kontroll på maktstrukturar i alle miljø. Dessutan er folkemusikkmiljøet tradisjonelt sett eit mannsdominert miljø, seier felespelar og folkemusikar Annbjørg Lien.

Ho er ein av 58 personar i folkemusikk- og folkedansmiljøet som har signert eit debattinnlegg i Aftenposten. Der skriv dei at «Me må opne augo for seksuell trakassering i folkemusikken og folkedansen».

I innlegget skriv dei mellom anna:

I teksten visast det til at tvilsam og vulgær oppførsel og verbale utsegn blir bortforklart med latter og humor, og det står også som følger:

Ordknappe om saka

NRK har vore i kontakt med fleire som har signert oppropet. Få av dei har ynskje om å uttale seg, og dei som først gjer det er ordknappe.

Folkesongar Mari Midtli frå Sel, musikar Selma French Bolstad, og folkemusikar Knut Aastad Bråten støttar alle oppropet.

– Dette er eit samfunnsproblem som gjeld i alle miljø. Då må også folkemusikkmiljøet erkjenne at dei har eit medansvar for å gjere noko med det, seier Knut Aastad Bråten.

Selma French Bolstad er samd.

– Dette er viktig å ta tak i, og det er viktig å vise at me kan vere eit miljø som slår ring om dei som har blitt utsett for trakassering, heller enn dei som trakasserer, seier ho.

Koreograf og dansar Silje Onstad Hålien har også skrive under debattinnlegget, fordi ho meiner det er viktig å skape openheit for å varsle.

– Me opplevde at det var litt stille på folkemusikkfronten då det rørte seg i andre miljø. Det er veldig viktig å adressere dette, og stå saman for å støtte dei som har opplevd slike ting, seier Hålien.

Meiner autoritetar utnyttar

Folkemusikar, dansar og komponist Vegar Vårdal i Kultivator AS meiner det er viktig for både folkemusikk-Noreg og folkedans-Noreg å vere klar over at det skjer uønskte handlingar, og at ein ikkje må tru at seksuell trakassering ikkje skjer.

– Det finst dessverre mange autoritetar innanfor folkemusikkmiljøet som også veit korleis dei kan bruke autoriteten på ein måte som ikkje er bra, seier Vårdal.

Vårdal er pedagog, og har gjennom mange år høyrt om trakassering. Han veit at det skjer, men ikkje i kor stor grad.

– Eg er også inne i situasjonar der eg må hjelpe og støtte folk som har vore utsett for dette, seier Vårdal.

I debatt-teksten blir det bedt om at Norsk senter for folkemusikk og folkedans set i gang strakstiltak. Det blir skrive at det trengst «ein strategi på vegner av Folkorg, Noregs Ungdomslag og andre folkemusikkorganisasjonar. Gjerne i samråd med Creo.»

– Me veit at organisasjonane har jobba med dette sidan metoo-debatten, men me ynskjer dei skal legge endå meir vekt på det, og jobbe endå meir med ei haldningsendring innanfor organisasjonane i det frivillige organisasjonslivet, seier Vårdal.

Anerkjenner problemet

Direktør Ellen Krageberg i Norsk senter for folkemusikk og folkedans seier ho stiller seg bak initiativet om at kulturen må endrast, og seier det er eit «spark bak» at såpass mange har signert oppropet som vart publisert i Aftenposten.

Saka skal takast opp på styremøte på senteret alt i dag.

– Me anerkjenner at folk i folkedansen og folkemusikken har sine historier med overtramp, og også kanskje saker som er lovbrot. Me ynskjer å vere med på laget og sørge for at det blir færre slike hendingar i framtida, seier Krageberg.

Til spørsmålet om kva strakstiltak som kan gjerast svarer ho at det er mange forskjellige aktørar innanfor folkemusikk og folkedans. Krageberg viser til at mange av desse alt har sine eigne retningslinjer og rutinar.

Ho meiner dei nå bør ta problemet opp i debattar, på kurs og på seminar. Å kartlegge risikofaktorar, ved «å sjå på miljøets karakter», er også noko Krageberg meiner kan vere viktig.

– Det som er aktuelt for oss på senteret er å samlast gjennom førebyggande og haldningsskapande kulturarbeid. At me set ein tydeleg felles standard for korleis me skal omgå kvarandre, seier Krageberg.