Pårørende fortviler: 78-åringen bodde i avføring og søppel

Slektningene ble sjokkert da de fikk se dødsboet til kusina i Eidskog.

Stanken som møtte dem var uutholdelig.

– Jeg gikk så langt inn at jeg så senga hennes, det er det verste jeg noen gang har sett. Og at noen har kunnet levd i det der, sier Eva Brenne.

Hun og mannen er svært kritiske til at ingen har grepet inn tidligere og hjulpet kusina som bodde helt alene.

Mottok bekymringsmelding

– Det var altså en stank som var så fæl. På kjøkkenet var det møkk, og søppel og dritt til midt oppå skapdørene, sier Eva Brenne.

Våren 2021 fikk Mattilsynet en bekymringsmelding på grunn av alle kattene som bodde på eiendommen.

NRK har fått tilgang til Mattilsynets rapport. Ifølge rapporten skal også helsetjenesten i Eidskog ha mottatt en bekymringsmelding.

I april var både helsetjenesten, kommunelegen og Mattilsynet på besøk.

I ettertid ble den ene av Mattilsynets inspektører syke av den dårlige luftkvaliteten inne i boligen.

Mens de gjennomførte inspeksjonen måtte de ha på seg helmaske med gassfilter.

Den ene inspektøren ventet i fem minutter før hun tok på seg masken. Dette førte til at hun fikk svie i øynene, hodepine og tung pust som varte i et par dager, viser rapporten:

Kvinnen døde for et år siden på grunn av sykdom. NRK er ikke kjent med at det er slått fast en sammenheng mellom dødsfallet og boforholdene.

Mattilsynet ga avdøde mulighet til å ordne opp, og tilbudte seg også å hjelpe til med å avvikle dyreholdet.

Kvinnen ønsket å gjøre dette selv, og fikk frist til 30. april 2021. Det endte med at Mattilsynet måtte avlive alle de 24 kattene hennes.

Også etter inspeksjonen, ble kvinnen boende i sin egen søppel og helsefarlige stank.

Mattilsynet har ikke ønsket å kommentere saken ovenfor NRK.

Fikk ikke komme på besøk

Enkelte slektninger hadde telefonkontakt med henne hver søndag. Men de fikk aldri lov til å komme inn i huset.

– Hun hadde alltid planer, eller avlyste alt i siste liten. På telefon fortalte hun alltid at alt stod bra til, men det gjorde det slettes ikke, sier Kåre Brenne.

Det er ikke innlagt vann, men strøm. Det er to kilometer til nærmeste nabo.

Brenne sier han er fortvilet over at ingen tok grep.

Mente kvinnen var samtykkekompetent

I rapporten til Mattilsynet står det at kommunelege i Eidskog, Jan-Øyvind Lorgen, var med på inspeksjonen, men at han ikke gikk inn i huset.

NRK har vært i kontakt med Lorgen flere ganger. Han viser til taushetsplikten, men svarer i en e-post på generelt grunnlag:

«På generelt grunnlag kan jeg si at Norge har et strengt lovverk når det gjelder å overstyre enkeltpersoners ønske om å leve som de selv vil. I tvilstilfeller så forespør man Statsforvalteren for hjelp, så man får en uavhengig vurdering av saken. For min del så spør jeg regelmessig Statsforvalteren om veiledning».

Fylkeslegen i Innlandet, Harald Vallgårda, sier at regelverket er slik at hvis man er samtykkekompetent, så kan man få lov til å bo som man vil.

– Om hun selv velger å bo der, og legen som i dette tilfelle besøkte henne mener at hun er samtykkekompetent, så er det lovlig å bo nesten hvordan man vil, sier Vallgårda.

– Når bør staten gripe inn?

– Det er strenge lovverk på dette. Er en person ikke samtykkekompetent, altså en fare for seg selv og andre, så griper samfunnet inn.

Fylkeslegen sier at kommunelegen i Eidskog skal ha foretatt en vurdering, og konkluderte med at kvinnen visste hva hun utsatte seg for.

NRK har stilt flere spørsmål til kommunelegen, blant annet om han fortsatt mener at kvinnen var samtykkekompetent. Dette har han ikke svart på.

Skal se på regelverket

Bård Hoksrud (Frp), som er medlem i helse og omsorgskomiteen på Stortinget, mener det er forferdelig å se at det kan bo et menneske under slike forhold, uten at noen kan gripe inn.

– Vi må se på lovverket – på hvordan vi kan sørge for at man skal kunne hjelpe mennesker som kommer i en slik situasjon, sier han.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier hun forstår familiens fortvilelse.

– Det kan ikke ha vært lett for den nærmeste familien å se, sier Kjerkol.

Helseministeren sier at de nå ser på samtykkekompetanse i loven, og at det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan den er praktisert.

Utvalget startet arbeidet i mai 2022, og har fått frist til mai 2023. Først da vil regjeringen ta stilling til om det er behov for å justere regelverket.

Regjeringen har fått tilbakemeldinger om at lovverket kan ha negative konsekvenser for pasienter, pårørende og samfunnet for øvrig.