Lager natur for en halv milliard

– Det vi gjør vekker stor internasjonal interesse. Både fordi det skjer i et spektakulært fjellområde, og ikke minst fordi dette prosjektet gjennomføres på en god måte, sier Dagmar Hagen. Hun er seniorforsker ved NINA i Trondheim og har vært med på Dovrefjellprosjektet siden starten.

Dagmar Hagen kan registrere at årets intensive arbeidsperiode er over på Dovrefjell. Snøen har lagt det første teppet over det sårbare naturområdet, og gjemmer snart både restaureringsarbeidet og gamle forsvarsspor.

Les også:

• Skytefelt blir verneområde
• Sliter med å bli kvitt alle bombene
• Hunder leter etter udetonerte bomber i nedlagt skytefelt

Til våren er de i gang igjen. Dagmar Hagen kan registrere at de er over halveges. I sommer har det, som årene før, vært samla inn udetonerte eksplosiver og anna avfall. Men det har også blitt sådd gras og planta vierkjerr. Mer om det senere, først litt historie.

Kuler og krutt i 85 år

Det smalt jevnlig i 85 år. Så lenge benyttet Forsvaret Dovrefjell til å trene krig og teste ut ammunisjon. Hjerkinn skytefelt var Forsvarets største område for skyting, og de første skuddene ble avfyrt så tidlig som i 1923.

I årene etterpå har området blitt brukt til skarpskyting, både av norske og allierte styrker. Først i 2008 ble de siste skuddene avfyrt, og dermed starta det møysommelige restaureringsarbeidet.

Norgeshistoriens største naturrestaurering

Det er naturen som skal råde på Dovrefjell nå. Så langt er det brukt om lag 300 millioner kroner i dette arbeidet, og når det hele er ferdig blir prislappen det dobbelte.

I 1999 vedtok Stortinget å legge ned skytefeltet på Hjerkinn og flytte denne skyteaktiviteten til Rena og Åmot i Hedmark. Samtidig ble det vedtatt å tilbakeføre området på Dovrefjell til naturlig tilstand.

Dermed starta arbeidet med å samle inn udetonerte eksplosiver og metallavfall fra området. Bare dette alene var et stort prosjekt, så langt er det samla inn over 12000 blindgjengere og over 340 tonn med metallavfall.

Hver sommer siden 2010 har soldater gått manngard i området. Så langt har de sjekka 134 av de 165 kvadratkilometerne som området omfatter. Enkelte deler er sjekka opptil 3 ganger, og det som er funnet er fjerna. Etter dette kom arbeidet med å tilbakeføre selve naturen i gang.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Håper moskusen ligger unna

På framrykningsvegene for stridsvogner har de fjerna selve veglegemet, deretter har de tatt vegetasjon fra sidene og flyttet den inn i den gamle vegtraseen i små øyer. Visuelt gir dette en fin virkning, og det gjør det enklere for naturen å lege seg selv, mener Hagen.

– Målet vårt er å gjøre minst mulig enklest mulig, forteller Dagmar Hagen i NINA.

Unntaket er ei stor slette med hardpakka grus på 240 dekar. Denne sletta ble brukt som målområde for raketter og bomber, men er nå gjort om til å gå mer i ett med landskapet.

– Sletta er så stor at det ville ta veldig lang tid før plantene ville etablere seg der. Derfor har vi planta klynger med vierkjerr, sier Dagmar Hagen.

I alt er det satt ut over 20 000 planter denne høsten. Nå håper de at moskusen holder seg unna. Gamle forsvarsgjerder som ennå ikke er revet, skal bidra til det.

Dagmar Hagen er nøye med å presisere at det kun brukes plantemateriale og frø som er formert fra lokale planter.

Lokal hyllest til prosjektet

– Vi forventer mer turister i området på grunn av restaureringen, sier kafe- og turistvert Øyvind Frich.

Han mener prosjektet er verdt hver eneste krone og at turistene etter hvert vil erstatte aktiviteten og inntektene fra Forsvaret.

Like stor hyllest kommer fra ordføreren i Dovre, Bengt Fasteraune (Sp).

– Det er en fantastisk jobb som gjennomføres, det hele er unikt, sier han.

Fasteraune representerer en utkantkommune med mange utfordringer, men er glad for at det er penger nok til i alle fall å gjøre det pent igjen på Dovrefjell.

Odd Erik Martinsen har styrt restaureringsprosjektet på Dovrefjell helt siden starten. Nå skal han snart gi stafettpinnen videre. Pål Skovli Henriksen står klar til å ta over. Han vil fortsette på samme måte som forgjengeren.

Ikke brenn bål eller grav i jorda

100 prosent rent for gamle, udetonerte eksplosiver blir det imidlertid ikke. Men det som ligger i dagen lover Forsvarsbygg at skal fjernes.

Prosjektleder Martinsen mener det ikke blir farlig å bevege seg i området. Han peker på at det tross alt har vært åpent for folk å ferdes i området også mens det var skytefelt.

– For sikkerhets skyld vil vi imidlertid fraråde folk å brenne bål i området og heller ikke grave i jorda i årene som kommer, sier Martinsen.

Også under oppryddingsprosessen har de som har jobbet i området vært svært forsiktige. Stordelen av gravearbeidet har vært utført med fjernstyrte gravemaskiner.

For hvert år som går blir skyteaktiviteten på Dovrefjell en tanke fjernere. For moskus og villrein er naturen på veg tilbake.