Hopp til innhold

Dømt til fire års fengsel for kirkebrannen på Dombås

Mannen som tente på Dombås kirke er dømt til fire år og to måneder fengsel.

Brann Dombås kirke

DØMT: Mannen som tente på Dombås kirke er dømt til fire år og to måneder fengsel. I dommen står det at «Det er av allmennpreventive grunner påkrevd å reagere strengt på ildspåsettelser av kirker».

Foto: Ole Martin Sponberg / NRK

Det var Torsdag 20. februar at mannen i 20-åra tente på Dombås kirke ved å knuse et vindu, tenne på klær som var fukta med brennbar væske og kaste klærne inn i kirka som tok fyr.

Det oppsto brannskader for minst 20 millioner kroner.

Mannen, som er bosatt i Nord-Gudbrandsdal, prøvde også å tenne på kirka i Sel senere. Han har erkjent å ha gjort dette.

«Retten finner etter en helhetsvurdering at straffen passende kan settes til fire år og to måneder», står det i dommen fra Nord-Gudbrandsdal tingrett.

Mannen har vært i varetekt siden han ble tatt av politiet, og får fradrag på 349 dager på grunn av det, melder Gudbrandsdølen Dagningen.

Brann Dombås kirke

SLUKNING: Brannvesenet måtte jobbe lenge for å få kontroll over brannen i Dombås kirke 20. februar.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Mindre enn påstand

Aktor i saken, Lars Rune Ringvik bad om fem års ubetinga fengsel under rettssaken.

Han forteller til NRK at han ikke har fått lest gjennom dommen ennå, men sier han tar dommen til etterretning og er ikke skuffet.

– Nå må vi bruke den tida som kommer for å gå gjennom og se på eventuelle anker, sier Ringvik.

Innsiden av Dombås kirke, som brant i februar 2020.

UTBRENT: Mannen er dømt for å ha forsøkt å skade, ødelegge, gjøre ubrukelig eller forspille en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen. Skadeverket er særlig grovt fordi det særlig legges vekt på at det innebar ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig historisk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebar en svært omfattende ødeleggelse av eiendom, står det i dommen.

Foto: Hans-Jacob Dahl

I dommen står det at tiltalte innrømte å ha tent på allerede da han ble pågrepet. Uten at han visste om politiet sine beviser.

Før mannen ble pågrepet ble det funnet fingeravtrykk på tennvæskeflasker i Sel kirke. De ble sammenlignet med fingeravtrykk av den tiltalte mannen.

«Dersom kirka hadde brent opp ville politiet hatt større utfordringer i etterforskningen. Tiltaltes erkjennelse anses også å ha hatt stor betydning for innbyggerne i området, fordi ildspåsettelsene som hadde spredt stor frykt, nå ble oppklart», står det.

Hevn for koranbrenning

Mannen kom til Norge i 2015. Han bodde først på asylmottak på Dombås, og fikk etter ett år oppholdstillatelse i samme kommune. Han er somalisk statsborger.

Dommer Åge Gustad har tidligere spurt mannen om motivet for handlingen.

Mannen sa at han hadde bodd lenge på Dombås, og at han aldri tidligere hadde tenkt på å gjøre noe dumt. Han forklarte videre om koranbrenningen han ble vitne til på TV.

– Jeg begynte å sjekke, og fant ut at personen som hadde satt fyr på koranen, ikke hadde blitt straffet. Da ble jeg sint. Jeg er muslim. Jeg liker ikke at noen tråkker på religionen min, for jeg respekterer andres religion, sa mannen.

Han forklarte videre at han begynte å tenke på hvordan han kunne hevne koranbrenningen.

Da kom han på å sette fyr på kirken på Dombås, og deretter på Sel.

De sakkyndige konkluderer med at de har vært i tvil og antar at tiltalte ikke hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk.

Retten legger imidlertid en viss vekt på i formildende retning at tiltalte har vært utsatt for sterke og traumatiske opplevelser i Somalia og at det har vært utfordrende å venne seg til et dagligliv i Norge, står det i dommen.

Flere saker fra Innlandet