Dialekter byr på problemer for innvandrere

– Jeg har lært meg noen ord på totning, sier Alireza Tajik fra Afghanistan.

Han er på plass i timen for norskopplæring for innvandrere på Raufoss i Vestre Toten kommune.

Han ramser opp dialektordene «eta», «dom» og «hematt». Han sier at han håper han vil snakke totning med tiden, nå har han bodd i Norge i tre år og har lært seg å både forstå og snakke norsk.

Men det er ikke bare enkelt å forstå de norske dialektene. Alireza har flere ganger støtt på problemer.

– Jeg har to venner i Bergen, men det var vanskelig. Jeg forsto nesten ingenting av det de sa, sier den afghaneren.

Alireza synes det også er vanskelig å forstå folk på Toten når de snakker med hverandre på dialekt.

«Hjematt» er et vanskelig ord

Også klassevenninne Foos Gedi fra Somalia synes enkelte Toten-uttrykk er vanskelige.

Foos sier at hun med tiden har blitt flink til å spørre folk opp igjen dersom de sier noe på dialekt som er vanskelig å forstå.

– Det er bra at du spør når det er noe du ikke forstår, for da lærer du det til neste gang, sier norsklærer Arvid Gulbrandsen.

Han forklarer at han og Mette Granum Holm, som også er norsklærer, ikke snakker dialekt når de underviser. Det er fordi at faget og læringen skal komme klart fram - slik at ikke dialekten blir en sperre for forståelsen av det som blir sagt.

– Vi snakker bokmål i timen, men så fort vi kommer ut den døra der «talar vi totning», ler han, og peker på døra ut mot gangen.

Trekant av språk

Olaf Husby er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim, og han sier at situasjonen i klasserommet på Raufoss er typisk for det språk-Norge innvandrere møter.

– Elevene blir på en måte plassert i en slags trekant hvor vi kan tenke oss den lokale dialekten som ett hjørne. Det andre hjørnet blir lærerens dialekt, og det tredje er språket de møter i lærebøkene, forklarer Husby.

Ifølge Husby gir læreren ofte opp sin egen dialekt for å gjøre det enklere for elevene, og da blir rent bokmål det språket innvandrerne lærer.

– Men når elevene går ut av klasserommet, vil de møte ord som «dom» og bergens-r'en. For det er jo ikke slik at alle på Toten kommer fra Toten, det er alle mulige dialekter overalt. Så kompetansen en innvandrer må sitte på er mer enn den lokale dialekten, sier Husby.

Eget dataprogram skal hjelpe

Husby har i den forbindelse vært med på å utvikle et eget dataprogram som skal hjelpe innvandrere i møte med norske dialekter. I programmet har det blitt samlet inn rundt tusen sentrale ord i det norske språket.

– Der kan elevene velge et ord og høre hvordan det sies på åtte forskjellige dialekter, forklarer han.

Husby sier at innvandrerne på den måten får et innblikk i mer enn selve navnet på tingene, men også konsekvente forskjeller i språket som skarre-r og i-er som blir til e i Nord-Norge (fisk -fesk).

Derfor er det de dialektene som skiller seg mest fra bokmål som er de vanskeligste å forstå. Han peker spesielt på dialekter fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

– I enkelte ord i disse dialektene kan for eksempel deler av ordet falle helt bort, man sier ikke «spise» men «spis». Dermed må elevene ha en god kompetanse i norsk for å klare å rekonstruere ordet tilbake til det de har lært i timen, sier Husby.

Husk NRK's Dialektaksjon! Nominer ditt beste dialektord og stem på andres forslag på Dialektaksjonens hjemmeside.