Her har det ikke gått tog siden 1988, men de blir ikke kvitt skinnegangen

Valdresbanen slynger seg gjennom et frodig landskap, og var i forrige århundre både en transportåre og en turistattraksjon.

I 1988 ble persontrafikken nedlagt. Årsaken var blant annet at det var for få passasjerer. I tillegg stilte mange spørsmål ved miljøgevinsten, fordi lokomotivene var dieseldrevne.

Men i 2021 ligger fortsatt store deler av skinnegangen der.

– Dette hindrer utviklingen av kommunen, sier ordfører Anne Hagenborg i Søndre Land.

Tredje ordfører på saken

Hun er den tredje ordføreren som har kjempet for å fjerne skinnegangen.

Hagenborg er oppgitt over hele situasjonen.

– Vi skulle gjerne hatt både sykkelstier og turstier der jernbanen ligger. Nå sliter vi isteden med et 60 meters bredt belte som vi ikke får brukt til noen ting, sier hun.

I tillegg til selve skinnegangen, er det nemlig slik at det er 30 meter bredt felt på hver side som heller ikke kan brukes til noe.

Hennes forgjenger, Terje Odden, gjorde også et forgjeves forsøk.

– Det blir spennende om dette skjer i min levetid, sier Reidar Eriksen (78), som var ordfører 1999–2011.

Kompleks sak

Noe av årsaken til at saken har tatt tid, er at det har vært sterk lokal uenighet om etterbruken. Det har ført til ulik bruk av banen, blant annet har det i perioder vært godstrafikk på deler av strekningen.

Striden har både foregått mellom kommuner og internt i den enkelte kommune. I tillegg har eieren, Bane Nor, brukt lang tid på saksbehandlingen.

Store deler av strekningen er derfor ikke formelt tatt ut av det nasjonale jernbanenettet.

Dette til tross for at det politiske flertallet i Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal og Nord-Aurdal nå ønsker skinnegangen fjernet.

Flere av innbyggerne langs banen er heller ikke fornøyde med de rustne skinnene i nabolaget.

– Det er jo trist med en bane som bare ligger her. Vi som bor her kunne jo heller fått glede av turstier og sykkelstier, sier Bjørn Stuedal, som er nærmeste nabo til den «nedlagte» banen.

Jernbane-entusiaster vil beholde

Ikke langt unna bor Gunnhild Hagberg-Karlsen, som driver et lite museum og har dresinutleie på Hov stasjon. Hun har et helt annet syn på saken, og ønsker å beholde linja.

– Jeg skjønner ikke hvorfor politikerne vil fjerne et slikt kulturminne. Her driver vi dresinutleie og trekker utenlandske turister til bygda. Og argumentet om turstier ... er det en kommune som har mange turstier, er det Søndre Land, sier hun.

I fjor sommer var det dresinkjøring mellom Dokka og Hov, og hun kjemper for at det skal fortsette.

Foreningen Nye Valdresbanen har også i flere år kjempet for å bevare skinnegangen.

• Solvik-Olsen vurderer å fjerne flere jernbanestrekninger
• Ski for tog på Valdresbanen

2 x beklager

Bane Nor skriver i en e-post til NRK at «det er bare å beklage at det har tatt tid å komme til en løsning med Valdresbanen». De går inn for at banen som helhet skal ut av det nasjonale jernbanenettet.

Denne innstillingen støttes av Jernbanedirektoratet, som har sendt dette videre til Samferdselsdepartementet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier at «pandemihåndteringen må ta deler av skylda for at dette har trukket ut i tid». Han lover videre at det skal bli en avklaring i løpet av våren.

Spesialavfall med kreosot

Jan Bøhre Jansen var en av forfatterne til en jubileumsbok om Valdresbanen i 2006, og har fulgt debatten tett de siste årene.

Han mener noe av stridens kjerne er usikkerheten om hva som skjer etter at den formelle nedleggelsen er gjort.

– Det er kreosot på de gamle jernbanesvillene. Hvem skal betale rensing og opprydding? Det er ikke avklart, men det kommer til å bli veldig høye kostnader, sier han.

Bane Nor skriver i en e-post til NRK at de vil dekke alle kostnader knyttet til spesialavfall når det gjelder kreosot på sviller og stolper.

Likevel vil det trolig være en rekke uavklarte spørsmål rundt opprydningen. Dette gjelder ikke minst de andre utgiftene, utenom spesialavfall.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide sa i Stortinget i november at de formelle prosessene rundt etterbruk først vil starte etter at det formelle vedtaket er gjort om nedleggelse.

Den endelige avgjørelsen vil trolig komme til våren.