Et ekspertutvalg har vurdert rettssikkerheten for barn og foreldre i alle ledd av barnevernets arbeid.
– Vi ser alvorlig på situasjonen, sa leder for barnevernsutvalget, Marit Skivenes, da hun overleverte rapporten til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Utvalget mener at situasjonen i barnevernet er «alvorlig og presserende». Særlig for barn som må flytte i fosterhjem og på institusjon.
Altså alvorlig for de barna som har størst behov for hjelp fra barnevernet.
Store krav til rettssikkerhet
Barnevernsutvalget slår fast at barns rett til medvirkning ikke blir godt nok ivaretatt.
Barna får ikke den informasjon de trenger. Og de får heller ikke sagt sine meninger på en trygg måte, skriver utvalget.
Barnevernloven åpner for svært inngripende tiltak. Og rapporten handler om de mest krevende sakene i barnevernet – saker der barnet flyttes ut av hjemmet.
Oppdraget kom etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen mente at det i flere norske barnevernssaker ikke var godt nok grunnlag for beslutning.
Toppe anerkjenner at barnevernet er tjeneste som utøver stor myndighet.
– Rapporten tar for seg ting som ikke fungerer, og dette er områder hvor kvalitet og rettssikkerhet ikke er god nok.
Utredningen kommer med hele 118 tiltakspunkter som skal bidra til et bedre barnevern. Når det gjelder tiltakene vil ikke ministeren love noe.
– Jeg kan ikke love noe. Men utgangspunktet mitt er at vi må få til en bedre medvirkning fra barn i barnevernet.
LOVER Å IKKE LEGGE RAPPORTEN I EN SKUFF: Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier rapporten skal brukes i det videre arbeidet med barnevernet. – Denne rapporten er viktig for oss, og jeg ser frem til å få sendt den til høring.
Foto: Bjørne Østrem Djukastein / NRKSkeptisk til forslag om ny ordning
Flertallet i barnevernsutvalget foreslår at det etableres en ordning med barnerepresentant. Denne personen skal kun ha barnets rettigheter i fokus.
Ordningen skal sikre at barn blir forstått og opplever å bli forstått.
Forslaget betyr at barnet skal få en egen representant i alle saker der det vurderes at barn må flytte ut av hjemmet.
Mimmi Kvisvik, leder for Fellesorganisasjonen (FO), er ikke enig i forslaget om å etablere en slik ordning.
– Ansvaret for å sikre barnets beste skal og må ligge til barnevernet, mener Kvisvik.
FO er fagforeningen for sosialarbeidere og Kvisvik har sittet i barnevernsutvalget. Hun sier utredningen må ses i sammenheng med det andre arbeidet som gjøres på barnevernsfeltet.
– Mandatet handlet om rettssikkerhet i barnevernet. Utredningen gir ikke svar på alle utfordringene.
STORE UTFORDRINGER OPPSTÅR IKKE I ET VAKUUM: Leder i FO, Mimmi Kvisvik, sier at selv om utredningen handler om barn og familier med store utfordringer, så begynner det ikke der. – Jeg er særlig fornøyd med å ha fått et eget kapittel om tidlig innsats. For å sikre at alle får rett hjelp til rett tid, må vi investere mer i forebygging og tidlig innsats.
Foto: Pressefoto / FO– Håper hun får med seg Vedum
Styreleder for Landsforeningen for barnevernsbarn, Silje Sveum, har vært spent på utredningen. Hun tror rapporten kan bety mye for mange.
– Det er mangel på rettssikkerhet i barnevernstjenesten i dag. For eksempel er det mange som ikke er klar over de klagemulighetene som finnes.
Utvalget foreslår å senke alderen for partsstatus for barnet 15 til 12 år. Forslaget betyr at barnet fra 12 års alder vil være mer delaktig i egen sak.
Dette har vært et viktig punkt for landsforeningen.
– Vi mener at du må bli part i egen sak når du blir 12 år. Vi er kjempelojale ovenfor foreldrene våre. Hvis vi kan få en egen advokat og være part i egen sak, så får vi fremmet vår stemme på en bedre måte.
Nå er Sveum spent på fortsettelsen. Hun håper Toppe holder det hun lover, og ikke legger den 550 siders lange rapporten i en skuff.
– Jeg håper hun går grundig inn i alle de 118 forslagene og at hun også får med seg statsråden Vedum, sånn at vi også får pengene til å gjennomføre en del av forslagene.
SMILTE: Silje Sveum i Landsforeningen for barnevernsbarn smilte da de la frem forslaget om å senke alderen for partsrettighetene fra 15 til 12 år. – Da ble jeg kjempeglad! Det betyr at det er mange flere som vil få muligheten til å si hva de egentlig mener og føler.
Foto: Bjørne Østrem Djukastein / NRK
