Hopp til innhold

«Grethe» vil ikke være fostermor lenger: – Vi bør anses som ansatte

Det er vanskelig å få tak i kvalifiserte fosterhjem. «Grethe» vil ikke fortsette på grunn av manglende rettigheter.

"Grethe" vil ikke være fosterhjem lenger

VIL SLUTTE: «Grethe» har vært fostermor i flere år. Nå vil hun ikke lenger.

Foto: Anders Leines / NRK

– Det var en gutt som passet veldig godt inn hos oss. Han ble raskt en del av familien, sier «Grethe».

I flere år har hun vært fostermor for et barn.

Men nå vil hun ikke være fostermor lenger. Hun har fått nok. «Grethe» opplever at det er en fulltidsjobb med få rettigheter.

«Grethe» er ikke hennes ekte navn. Av hensyn til fosterbarn og jobb, vil hun ikke stå fram med navn. NRK kjenner kvinnens identitet.

Grethe leste denne boken for fosterbarnet sitt

BOK: «Grethe» leste denne boken for fosterbarnet sitt hver kveld da han var mindre.

Foto: Anders Leines / NRK

Stort behov for stabilitet

«Grethe» fikk et nært forhold til gutten som hun ble fosterhjem for.

– Vi fikk til så veldig mye sammen.

Det var en god følelse å få utvidet familien, forteller «Grethe».

Hun mente barnet som flyttet inn hos henne, hadde et stort behov for stabilitet i livet.

– Et barn med store utfordringer har jo ikke godt av den flyttingen hele tiden, med brudd i relasjoner og tilknytningsproblematikk. Det er så skadelig, sier hun.

Derfor ble «Grethe» frikjøpt, slik at hun kunne ha fullt fokus på barnet.

Kommunene fikk ansvar for økonomi

Men etter 1. januar 2022, da en ny barnevernsreform trådte i kraft, fikk kommunene fullt ansvar for økonomien for fosterhjem. Før fikk barnevernstjenestene refundert en del av frikjøp fra Bufetat.

«Grethe» har vært frikjøpt siden hun ble fosterhjem, fra jobben sin, for å ta seg av gutten hundre prosent.

"Grethe" vil ikke være fosterhjem lenger

«BARNETS BESTE» – Hele tiden er det snakk om «barnets beste», men det er jo ikke det, sier «Grethe» gråtkvalt.

Foto: Anders Leines / NRK

I fjor mente kommunen at hun ikke trengte å være så tett på barnet. Barnet har blitt eldre, og de ønsket ikke lenger å frikjøpe henne i den grad «Grethe» mente barnet trengte.

Hun forteller at det da ble økonomisk vanskelig å fortsette som fosterhjem, og gutten ble dermed plassert hos noen andre.

NRK har sett avslaget fra kommunen som kom etter barnevernsreformen trådte i kraft.

En fulltidsjobb med få rettigheter

I saker hvor det er avtale om frikjøp over tid er det vanlig avtalene fornyes årlig, men dette kan variere, ifølge Bufdir.

«Grethe» mener at rettighetene til fosterforeldre må styrkes.

I mange år har «Grethe» opplevd at det har vært utfordrende å være fostermor, på grunn av få rettigheter.

Hun har for eksempel ikke myndighet til å hjelpe til med å bytte fastlege, fornye pass eller opprette bankkonto for fosterbarnet sitt.

"Grethe" har vært fostermor i flere år

VANSKELIG: «Grethe» synes det har vært vanskelig med de få rettighetene man har som fosterforelder.

Foto: Anders Leines / NRK

– For å få lov til å gjøre dette, må jeg via barnevernstjenesten.

«Grethe» har heller ikke myndighet til å uttale seg om barnet, får ikke pensjonspoeng og sier at det ofte er økonomisk vanskelig.

– Vi bør anses som ansatte. I dag er vi frilansere, sier «Grethe».

"Grethe" i skogen

POLITIKK: «Grethe» mener politikere må skjønne hvilket arbeid fosterforeldrene gjør.

Foto: Anders Leines / NRK

Vil ikke anbefale det lenger

Generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Tone Granaas, sier at det «Grethe» sier, samsvarer med tilbakemeldinger som kommer fra mange av deres medlemmer.

I Fosterhjemsundersøkelsen 2022 svarer 48 prosent at de ikke kan anbefale andre, eller er usikre om de kan anbefale andre, å bli fosterhjem.

– Jeg opplever at de aller fleste holder ut og står i det for barnets skyld.

Tone Granaas, gen.sekretær i Norsk Fosterhjemsforening

URO: Generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Tone Granaas, sier hun opplever at fosterforeldre har det vanskelig nå. – Fosterforeldre som er frikjøpte risikerer veldig ofte sin egen privatøkonomi, og noen må velge mellom jobben og barnet, sier Granaas.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Granaas sier de opplever en stor variasjon fra kommune til kommune etter ny barnevernsreform.

– Det har blitt dårligere rettssikkerhet for barn i fosterhjem, og økonomiske hensyn går foran barnets behov og rett til tiltak i fosterhjemmet, sier hun.

Med rettssikkerhet mener hun at det er altfor mange barn som må flyttes fra fosterhjem til fosterhjem, som skaper ytterligere belastninger for barnet, og at det skjer en omsorgssvikt fra det offentlige.

Hun mener også, i likhet med «Grethe», at frikjøpte fosterforeldre bør anses som arbeidstakere.

Det betyr tjenestepensjon, trygghet ved ulykker, rettigheter til støtte fra NAV ved sykdom, forutsigbarhet og sikkerhet med jobb, også dersom barnevernstjenesten plutselig sier opp fosterhjemsavtalen.

– Man har bedre rettigheter hvis man kjøper en brødrister, enn å gå inn i samfunnets viktigste oppdrag, å bli fosterforelder. Sånn kan det jo ikke være, sier hun.

Les også Femåringen ble sendt hjem til mamma – mot hennes vilje

5-åringen holder fram en av favoritt-lekebilene sine. En blå racerbil.

Toppe: Vurderer tiltak for å bedre situasjonen

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) skriver til NRK at hun er helt enig i at å være fosterhjem er samfunnets viktigste arbeid.

– Det «Grethe» forteller om, er forhold som er viktige å ta tak i. Det er trist dersom det er flere som slutter som fosterfamilier på grunn av dette.

Toppe forventer at kommunene vurderer behovet for blant annet frikjøp ut fra fosterbarnet og fosterfamiliens behov.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe ifbm Spydeberg-sak

VURDERER: Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier de vurderer hva de skal gjøre for å bedre situasjonen.

Foto: Tom Balgaard

Hun forteller at det er en utfordring å rekruttere fosterfamilier som kan møte barnas ulike behov, og at mange barn venter for lenge på fosterhjem.

Derfor vurderer departementet nå tiltak både på kort og lengre sikt for å bedre situasjonen. Når det gjelder økonomiske vilkår, pensjon og så videre, så er det allerede startet opp en utredning av dette.

For tidlig

Bufdir følger med på hvordan kommunene tilpasser seg den nye reformen.

– Det er for tidlig å konkludere. Vi ser store variasjoner mellom kommunene, og vi jobber for å sikre større likhet gjennom faglige anbefalinger, skriver divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir til NRK.

Han sier at meningen med reformen, er at kommunene skal ha kontroll over egne utgifter og hva slags tilbud som gis.

Jan Kato Fremstad. Divisjonsdirektør i Bufdir.

FOR TIDLIG: Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir sier det har vært en utfordring gjennom de siste årene å finne egnede fosterhjem til alle barn som trenger det. Unge med spesielle omsorgsbehov og søsken som man ønsker å beholde samlet er de vanskeligste å plassere, forteller han.

Foto: Remi Sagen / NRK

Fremstad sier det er stor mangel på fosterhjem, noe som gir ekstra utfordringer i rekrutteringsarbeidet.

– Det har alltid vært vanskelig å rekruttere nok fosterhjem til alle barna som trenger det.

Det er mange som har ventet lenge på fosterhjem:

Fremstad tror at årsaken til mangelen blant annet kan handle om usikkerhet knyttet til økonomi, oppfølging eller muligens et større fokus på tilbakeføring og samvær med biologiske familier.

Les også Flyttinger i barnevernet: – Det finnes ikke en centimeter av trygghet i kroppen min

Siri (25) står med ryggen til og ser utover et jorde som er dekt av snø.

Glad i barna

«Grethe» forteller at det fine med å være fostermor, er at man kan se resultatet av jobben man gjør.

Et utrygt barn blir trygt, barnet livner til og blir en del av familien.

– Det å være fosterhjem er veldig bra, men man orker ikke på grunn av systemet rundt.

Hun er veldig takknemlig for barna som bodde hos henne, men håper det blir en endring, slik at det blir bedre for alle.

Fosterhjemssak giraff

LEKE: En leke plassert i vinduet til «Grethe».

Foto: Anders M. Leines / NRK

– Det er kun disse barna det går utover, vi voksne klarer oss alltid, men det er disse barna som får sår etter sår.

Hør mer om hvordan barnevernet jobber, i podkasten «på innsiden av barnevernet» her:

Har du vært i fosterhjem?

Hei, har du eller kjenner du noen som havnet i fosterhjem i tenårene, og har en positiv erfaring? Eller andre tips i forbindelse med denne saken? Send meg gjerne en e-post.

Les også Skjønte at hun ikke var en god nok mamma - ba barnevernet ta datteren

Moren holder hendene hardt rundt hundebamsen når hun savner datteren.

Flere saker fra Innlandet