Saken om pensjonistens grensepassering har vært behandlet i tingretten og lagmannsretten. Denne måneden skulle Høyesterett ta stilling til lovanvendelsen.
Men nå har riksadvokaten trukket anken. Det betyr at Arthur vunnet.
Det var nettstedet Rett24 som først omtalte at anket er trukket.
– Jeg er fornøyd med at saken er over for min del. Men jeg synes jo dette er så tullete som det kan få blitt. Det er latterlig hele greia, sier Soltvedt til NRK.
KRITISK: Arthur Soltvedt mener det er tullete at han ble bøtelagt for å ha passert grensen med 70 meter, enda han hadde alle papirer i orden.
Foto: Camilla Gustafsson / SVTBle stanset av HV-soldater
Det var 19. august 2021 at pensjonisten kom kjørende hjem fra Sverige etter et besøk hos søsteren i Värmland.
Arthur skulle kjøre over Linna ikke så langt fra Brandval i Innlandet der han bor.
Men da han kom til grensepasseringen ble han stanset av HV-soldater. De opplyste at grensestedet var stengt og at pensjonisten måtte kjøre til en bemannet overgang.
Det var omvei på rundt 15 mil, sier Soltvedt.
– Jeg hadde jo alle papirer i orden, blant annet vaksinasjonsbevis. Men det holdt ikke for dem, forteller 76-åringen.
– Lettere å passere under krigen
Han medgir at det nok ble en ordveksling mellom ham og soldatene.
– Jeg sa til dem at det var lettere å komme seg over grensen under krigen, forteller Soltvedt.
Pensjonisten snudde likevel bilen og kjørte den lange veien hjem. Han ble bøtelagt fordi han allerede hadde passert grensepunktet med rundt 70 meter.
Boten nektet han å vedta.
Representerte seg selv i retten
Arthur stilte uten advokat, da saken mot ham gikk i Østre Innlandet tingrett. Der ble han dømt til å betale 12.000 kroner i bot.
Pensjonisten anket avgjørelsen. I Eidsivating lagmannsrett vant han.
På grunn av smittefaren knyttet til covid-19, fattet Justisdepartementet i perioden 16. mars 2020 til 28. oktober 2021 kontinuerlige vedtak om grensekontroll.
Dette var et unntak fra bevegelsesfriheten i Schengen-området. Et slikt unntak kan gjøres for maksimalt seks måneder, slo EU-domstolen fast i fjor vår.
I Norge varte unntaket i ett år og sju måneder. Fra oktober 2020 var derfor den norske grensekontrollen ulovlig, slår Eidsivating lagmannsrett fast.
LANGE KØER: Bilistene måtte være ekstra tålmodige under grensekontrollene som ble innført. Bildet er fra Magnormoen i Eidskog i Innlandet 5. juli 2021 på grensen mellom Norge og Sverige.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRKKan ha betydning for flere hundre
Arthur Soltvedt hadde sett frem til at Høyesterett skulle vurdere lovanvendelsen. I tillegg til ham er flere hundre mennesker blitt bøtelagt for brudd på grensebestemmelsene som ble innført.
Men nå har altså påtalemyndigheten trukket anken.
– Trekkingen av anken betyr ikke at vi har sluttet oss til Eidsivating lagmannsretts vurdering på det punktet, sier statsadvokaten Alf Butenschøn Skre til Rett24.
I stedet viser Butenschøn til en såkalt noteveksling mellom Norge og Sverige fra 1917. Ifølge denne kan nemlig norske og svenske statsborgere bosatt i grensestrøk krysse grensen utenom lovlig fastsatt grenseoverganger.
VANT I RETTEN Eidsivating lagmannsrett har tidligere slått fast at det ikke var lovgrunnlag for å bøtelegge pensjonist Arthur Soltvedt. Nå er dommen rettskraftig.
Foto: Camilla Gustafsson / SVT– Den store koronasaken
Forsvarer Mauritz Aarskog representerte Arthur Soltvedt i lagmannsretten og skulle prosedere i Høyesterett. Han er glad for at klienten hans har vunnet. Men han er mener likevel at en vurdering i Høyesterett kunne vært viktig.
Ifølge advokaten finnes i flere hundre ilagte straffereaksjoner for sammenliknbare grensepasseringer som det Arthur gjorde.
– I anken til Høyesterett trakk påtalemyndigheten frem at det var minst 300 dommer som kunne ha fått et annet utfall med resonnementet til Eidsivating lagmannsrett. Så skulle man jo få Høyesteretts avklaring, noe som nå ikke skjer. Hvis lagmannsretten har den riktige forståelsen av regelverket, så er det mange som er uriktig straffedømt, sier Aarskog.
EU-DOMSTOLEN: Førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Universitetet i Oslo opplyser at EU-domstolen nå er i ferd med å vurdere lovligheten blant annet av grensekontrollene.
Foto: UiOFørsteamanuensis Stian Øby Johansen jobber ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo.
Han peker på en kommende avgjørelse i EU-domstolen som trolig blir enda viktigere for å avklare spørsmålet rundt grensekontrollene som ble innført.
– Det er på en måte den store koronasaken. Den gjelder lovligheten av både det å ha grensekontroller, men også smittevernregimet ved å kreve testing, karantene osv. De reglene som EU-domstolen kommer til å bruke for å avgjøre saken er regler som også gjelder for Norge, enten via EØS-avtalen eller Schengenavtalen, sier han.
Øby Johansen opplyser at det i slutten av april vil komme en uttalelse fra generaladvokaten i EU som vil gi en pekepinn på hvordan domstolen stiller seg til saken.
Men først høsten 2023 eller våren 2024 vil det trolig kunne foreligge en avgjørelse.
