– Det var jo fantastisk, sier prosjektleder Kathrine Stene om funnet.
I en utgraving ved Hov, nær E6 mellom Mjøsbrua og Lillehammer, har arkeologer nylig funnet fem små sjeldne gullgubber.
Gullbitene er omtrent på størrelse med en negl, og er preget med motiver som vanligvis viser en mann og en kvinne iført ulike drakter, smykker og frisyrer.
Kathrine Stene er prosjektleder for utgravningene ved Hov. Hun viser frem en av de små gullgubbene de har funnet.
Foto: REIDAR GREGERSEN / NRKVed tidligere utgravinger har arkeologer funnet 30 slike gullgubber her, i tilknytning til det arkeologene mener en gang var et gudehus eller gudehov.
Graver på grunn av ny E6
Første funn ble gjort i 1993. Det er på grunn av byggingen av ny E6 at arkeologene igjen er tilbake.
– Vi hadde jo egentlig forventet og håpet på det, men det var ingen selvfølge, sier Stene om funnet.
Disse fem gullgubbene ble funnet utenfor Lillehammer i år.
Foto: Nicolai Andreas EckhoffGullgubbene dateres tilbake til merovingertiden i Norge, som strakte seg fra rundt 550 e.Kr. til vikingtiden.
C14-dateringer kan bekrefte bygningens alder.
Det var Forskning.no som først skrev om gullfunnet.
Spesiell plassering
Selv om arkeologene har funnet 30 andre gullgubber her ved Hov, sist gang i 2008, er dette et helt spesielt funn.
Funnene ble oppdaget og gravd ut på stedet der de sannsynligvis ble plassert i sin tid.
– Det er første gang vi med sikkerhet kan si at de er lagt i veggfundamentet. Vi vet helt konkret hvor du kan finne det i bygningen.
Et par? Hvorfor ser gullgubbene slik ut?
Foto: NICOLAI ANDREAS ECKHOFFTre av gullgubbene ble funnet nær det som en gang var veggen i et gudehus, mens de to andre ble funnet i hvert sitt stolpehull.
– De antar vi at er lagt ned samtidig som stolpen eller bygningen var reist.
Dette gir arkeologene verdifull innsikt i bygningens opprinnelse og hvordan gullgubbene kan ha vært knyttet til den.
Gullgubbene er små.
Foto: Nicolai Andreas EckhoffFlere teorier om gullgubbene
Gullgubbene er spesielle. Det var ikke så vanlig med avbildninger av mennesker i merovingertiden, forteller Ingunn Marit Røstad.
Hun er arkeolog ved kulturhistorisk museum og ekspert på blant annet norsk merovingertid og gullgubber.
De bitte små bitene har også unike detaljer og er funnet på spesielle steder, enten i tilknytning til hov eller haller der man regner med at førkristne ritualer har blitt utført.
Det er ulike teorier for hvorfor gullgubbene er plassert der.
– Akkurat hva det faktisk er for noe, det er det litt uenighet om. Det er så mange tolkninger, sier Røstad.
Hvilken teori om gullgubbene tror du er mest riktig?
En teori er at gullgubbene ble brukt i religiøse seremonier som offergaver.
– Jeg synes som offer er ganske sannsynlig selv, sier hun.
Hun trekker også frem paret på gullgubben, som er tolket som et gudepar. At det kan symbolisere guden Frøy og jotunkvinnen Gerd og en fruktbarhetskult.
Gullgubbene er omtrent like store som en negl.
Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i OsloVeldig sjeldent å finne
– Det er sjeldent at det blir gjort slike funn, sier Røstad.
Men hun forteller at det er funnet en del gullgubber i Sør-Skandinavia.
Og det er noe spesielt med plassen som de graver på nå i Norge.
– Det er aldri funnet så mange på et sted i Norge som det er på dette stedet på Hov i Lillehammer, sier hun.
I forbindelse med bygging av ny E6 utenfor Lillehammer, graver arkeologene i jorden etter flere gullgubber.
Foto: Reidar GregersenGullgubbene som er funnet andre steder er like, men hun forteller at man kan se forskjell på ulike regioner. For eksempel er det funnet flere enkeltgubber i Danmark.
– I Norge er det et par, en mann og en kvinne som er på motivene som blir funnet.
Utgravingen ved Hov fortsetter ut denne uken. Arkeologene håper på flere funn.
– Vi håper jo å finne mer. Vi er helt på slutten, men det er én stolpe vi har funnet og det er mange stolper som gjenstår, sier prosjektleder Stene.
Små gullgubber er funnet under jorden på Hov utenfor Lillehammer.
Foto: Reidar Gregersen / NRK