Planteinfluensar vil gjere stueplantene meir berekraftige

Gjennom pandemien har nordmenn fylt opp stovene sine med grøne plantar. Anders Røyneberg har delt plantekunnskapen sin i to bøker og på kontoen @arcticgardener i fleire år.

Han og kjærasten, Erik Schjerven merkar at interessa har auka.

– Det er tida vi lever i. Folk ønsker meir natur og kunnskap om det. Og under covid var folk mykje meir heime. Når vi er mykje heime vil vi også ha det fint rundt oss, seier Røyneberg.

Ifølge dei to blir mange planter importert frå Europa. Difor er dei no i gang med å produsere på Hadeland. No har dei fått 250 000 kroner av Innlandet fylkeskommune til prosjektet.

• Anders Røyneberg er ikkje den einaste som har suksess med plantekonto. Her er fortel han, og to andre «plantfluensarar» om korleis dei lukkast.

Kortreist og berekraftig

Midlane har dei fått gjennom ei ordning Innlandet fylkeskommune har som heiter «Grøn framtid». Der har fleire bedrifter søkt om tilskot til nye, grøne idear. Ei rekke bedrifter har fått pengar.

Blant dei er Røyneberg og Schjerven. Målet for prosjektet deira er å kunne produsere opp populære planter i Noreg, så dei ikkje treng å bli importerte.

Eitt av kriteria for å få midlar er at prosjektet skal ha ein tydeleg klimaeffekt. Anne Marie Sveipe, som er rådgjevar i fylkeskommunen meiner dette prosjektet treff veldig bra på dette punktet.

– Vi tenker vi må prøve å i størst mogleg grad vere sjølvforsynt i staden for å køyre plantene halve jorda rundt. Det er midt i blinken, seier ho.

Ho seier dei treff ei aukande interesse i befolkninga. I tillegg kan dei lage både arbeidsplassar og gjenbruke gamle lokale.

– Det å produsere lokalt, kanskje også i nedlagde drivhus som kan brukast på nytt, det var veldig spennande.

• «Trips» er mange planteelskarar sitt mareritt:

Dei sug safta ut av plantene dine så dei mistar farge. Men kva er det?

– Lystprega klimabevisstheit

Anders Røyneberg og Erik Schjerven seier mange allereie ser på plantar som miljøvennlege. Men at mange ikkje tenker over reisevegen dei har hatt.

– Vi tenker at grøne plantar går under radaren på berekraft. Viss plantar blir produsert i Nederland på ein ikkje-berekraftig måte, blir transportert til Noreg for utsal og har utslepp på vegen, er det antakeleg ikkje så miljøvennleg, seier Erik Schjerven.

Dei fortel at dei reiser rundt og har kurs. Der møter dei mange unge no som har teke opp plantehobbyen, og som er opptekne av miljøet.

– Det handlar også litt om lystprega klimabevisstheit. Det blir prata mykje om skam for kjøttkonsum og fly. Kanskje grøne planter er noko du kan ta meir inn av. For tar du vare på det i stova di set du kanskje meir pris på at jungelen i Amasonas blir bevart, seier Schjerven.

I første omgang er det planten Coleus dei skal produsere.

Ifølge Røyneberg er Coleusen enkel å formeire. Og den har lang historie som norsk stueplante.

Etter kvart vil paret utvide og produsere andre populære artar på denne måten.

Trua på prosjektet

Røyneberg og Schjerven samarbeider med De Haes gartneri på Jevnaker. Der produserer dei plantene økologisk. Det, og at dei er laga lokalt, meiner dei gjer plantene meir berekraftig.

Birgitte Udo De Haes driv gartneriet dei samarbeider med. Ho har også merka ei enorm auke i interessa under pandemien.

– Også dette med å dyrke sjølv. Folk har hatt tid til å vere heime og passe på plantene. Vi har fjerna oss meir frå naturen. No er ein kanskje er klar for å kople seg på naturen igjen, seier ho.

Ho har stor tru på at denne måten å produsere plantar på er meir miljøvennleg. Og at det er betre for plantene.

– Planter likar ikkje å bli transportert langt. Det er godt for dei å komme rett frå gartneri til forbrukaren. Det er ikkje kvalitetsforbetring å reise langt, seier ho.

Røyneberg og Schjerven seier at om prosjektet blir ein suksess, kan det opne dører for andre til å gjere det same.

– Vi trur at «grønplante-bølga» har komme for å bli. No er det i mange heimar over heile landet. Det står mange gartneri ubrukt. Dette kan kanskje vere ei moglegheit for nokon av dei, seier Schjerven.

No er dei spente på om prosjektet vil lukkast og om kundane er villige til å betale for berekraftige, norske planter.

• Planteinteressa har verkeleg auka gjennom pandemien. Det kan vere både ein fristad og terapi.