Advarte mot brannfarlig brakkerigg - to måneder før den brant opp

I 2017 brant en boligrigg ned ved Rondablikk høyfjellshotell i Gudbrandsdalen. Nye opplysninger viser at brannvesenet advarte mot brannfarlig plassering.

Brannbilens kamera viser ankomst brannåstedet ved Rondablikk høyfjellshotell, kveld. 3.1.2017

OVERTENT: Brannvesenet hadde dashbord-kamera på under utrykning. Dette opptaket som viser hvor langt brannen hadde utviklet seg da de kom til Rondablikk.

– Jeg angrer i dag på at vi ikke satte foten ned. Brakkene skulle aldri stått der, sier Ivan Wattum. Han er tidligere byggesaksbehandler i Nord-Fron kommune.

Politiet gjorde også en etterforskningstabbe. De glemte å be Telenor om å sikre spor fra telefon- og datatrafikk.

Avisa Dølen og NRK setter i flere artikler søkelyset på historien til Rondablikk høyfjellshotell. I 2015 avgjorde eier Ola Moe at hotellet i løpet av 48 timer ble omgjort til akuttmottak for asylsøkere. Det skjedde mens daglig leder var på ferie i utlandet.

Ola Moe

Hotellinvestor Ola Moe fra Gjøvik står sentralt i historien om Rondablikk høyfjellshotell.

Foto: Guro Vollen / Dølen

Ola Moe har fått flere tilbud om å kommentere alle forhold denne artikkelen omhandler. Han har latt være å bidra.

Ny video fra brannen

Høsten 2016 - etter at alle asylsøkerne var borte - plasserte han store brakkerigger ved hotellet. Boligbrakkene inneholdt 74 leiligheter.

Litt over to måneder etter at de ble satt opp, 3. januar 2017, brant hele riggen og to nærstående bygninger ned. Selve hotellet klarte seg, og ingen personer kom til skade. Politiets etterforskning konkluderte med at det ikke var grunn til å mistenke noe kriminelt.

Amatøropptak av brann i bygninger ved Rondablikk høyfjellshotell.

DRAMATISK START PÅ DET NYE ÅRET: Øyenvitne filmet brannen før brannvesenet ankom Rondablikk høyfjellshotell 3. januar 2017.

Denne tidligere upubliserte videoen viser brannen på et svært tidlig tidspunkt.

Videoen er tatt opp av han som trolig var den første som varslet om brannen. Det skjedde like etter at han hadde kontaktet brannvesenet. Han ønsker å være anonym, men har tillatt oss å publisere videoen.

Tor Einar Engum

DELTOK I SLUKKING: Tor Einar Engum.

Foto: Dag Kessel / NRK

– Vi hadde flaks når det gjaldt vindretningen, sa Tor Einar Engum fra brannvesenet. I alt 9 brannbiler deltok i slokkingen.

Det paradoksale er at det var også Engum som få uker tidligere advarte mot den brannfarlige plasseringen av brakkene.

Han hadde oppdaget at brakkene sto en halv meter fra en trebygning, mens kravet er 8 meter. Han varslet Nord-Fron kommune.

Brakker ved Rondablikk høyfjellshotell.

Dronebilde som viser brakkenes plassering i forhold til nærliggende trebygning.

Foto: Privat

Ingen pålegg fra kommunen

Kommunen svarte at en byggesak allerede var i gang. Brannvesenet slo seg dermed til ro med at kommunen skulle "overta" saken.

Men det kom aldri noe pålegg fra kommunen om å flytte brakkene.

Ivan Wattum

BEHANDLET RONDABLIKK-SAKEN: Tidligere byggesaks-behandler Ivan Wattum.

Foto: Privat

Daværende byggesaksbehandler Ivan Wattum har nå sluttet i kommunen.

– Vi skulle satt foten ned. Brakkene utgjorde en brannfare for de omkringliggende bygningene. Eieren skulle ha blitt instruert om å plassere brakkene på et sted hvor de ikke var til fare for andre bygg, sier Wattum.

Wattums daværende overordnede, næringssjef i Egil Tofte, mener derimot at kommunen ikke har gjort noe feil.

Egil Tofte

NÆRINGSSJEF: Egil Tofte i Nord-Fron kommune.

Foto: Dag Kessel / NRK

– Det er anledning til midlertidig plassering uten å søke. I ettertid kan man jo alltid si at ting kan gjøres bedre. Men jeg kan ikke i denne saken se at det ble gjort noe feil fra kommunens side. Det er riktig at vi ikke ga noe pålegg, men vi satset på veiledning og dialog, sier Tofte.

Droneopptak over Rondablikk høyfjellshotell og aktuelle bygninger før brannen, Kvamsfjellet hytteområdet i Nord-Fron

FØR BRANNEN: Videoen viser at brakkene var plassert svært nær en trebygning.

Etterforskningstabbe

Dokumenter fra etterforskningen viser at politiet rutinemessig ønsket å sikre spor fra telefon- og datatrafikk. De ønsket data fra 1.-5. januar 2017 for Rondablikk-området.

Men etterforskerne glemte å gjennomføre bestillingen fra Telenor innen fristen.

Erik Drægebø

ETTERFORSKNINGSLEDER: Erik Drægebø.

Foto: Dag Kessel / NRK

Daværende etterforskningsleder Erik Drægebø vedgår at dette var en etterforskningstabbe.

– Først ga vi beskjed til Telenor i slutten av januar at de måtte lagre data. Men lovverket gir kun anledning til lagring i 3 måneder. Vi glemte å fornye bestillingen. Dermed mistet vi dataene, sier Drægebø.

Etterforskerne konkluderte med at de ikke kunne fastslå hvor brannen startet. De mente også at det ikke var grunn til å mistenke straffbare forhold.

Brakker i Trondheim

Det var ikke bare i Nord-Fron at kommunale myndigheter reagerte på Ola Moes bruk av brakker.

I Trondheim fikk hans eierselskap i desember 2008 tillatelse til å sette opp en større brakkerigg. I juni 2009 ble denne fornyet, og det ble gitt en tillatelse for to år.

Tillatelsen ble aldri forlenget. Men kommunale dokumenter vi har tilgang til, viser at brakkene skulle bli stående mye lengre.

Etter tre år sto de fortsatt der, og nå krevde kommunen at brakkene skulle fjernes innen 1. februar 2012.

Prospekt-bilde av brakkerigg.

BRAKKERIGGER I TRONDHEIM: Bilde fra prospekt i 2009.

Men på ettervinteren 2012 var kommunens vedtak klaget inn til fylkesmannen. Her fikk kommunen medhold, men eierselskapet klaget videre til Sivilombudsmannen. I januar 2013 ga også Sivilombudsmannen kommunen medhold.

På ny fikk kommunen en søknad om plassering av brakker - nå om å få ha brakkene der i fem år til.

Innen en ny runde med avslag og anker var endelig parkert av fylkesmannen, viste kalenderen august 2014.

Naboprotester

Kathrine Lorentz

TIDLIGERE FAU-LEDER: Kathrine Lorentz.

Foto: Privat

I likhet med på Rondablikk var heller ikke naboene i Trondheim fornøyde med brakkeplasseringen.

Daværende FAU-leder ved Nardo skole, Kathrine Lorentz, forteller at brakkene flere ganger var tema i FAU.

– Det verste var at vi ikke visste hvem vi skulle klage til. Verken vi eller skolen fikk kontakt med selskapet, sier Lorentz.

Også rektoren ved Nardo skole reagerte.

– Vi måtte sette ut giftbokser for å få bukt med rotteplagen, som skyldtes manglende hygiene ved brakkeriggen, sier rektor Elin Østgård.

– Ingen ulempe i lovens forstand

Ola Moes advokat besvarte noe av kritikken med at brakkene var «ingen ulempe i lovens forstand». Han viste også til en uttalelse fra ansvarlig vaktmester for riggområdet. Der blir det hevdet at det ikke var problemer med søppel.

I et av brevene fra advokaten blir det også pekt på at området egentlig er regulert til industri. Det burde derfor være bedre for lokalmiljøet at det er brakker i stedet, mente han.

I august 2015 ble selve riggen fjernet, ifølge Trondheim kommune.

Rondablikk-eier Ola Moe hadde altså lang erfaring med søknadsprosesser om brakker, da Nord-Fron kommune tillot oppsetting av riggen ved hotellet.

Store inntekter

I følge Ola Moe selv kan det være gode penger i å leie ut brakker. Det går fram av et prospekt fra 2009, hvor Ola Moe og hans selskap er oppgitt som kontakt. Der har eierselskapet selv anslått at brakkene kan leies ut for tre millioner kroner i året, med driftskostnader på 10 prosent av dette.

Om prospektet stemmer, skulle altså eieren kunne sitte igjen med 2,7 millioner kroner i rent overskudd, hvert år, før eventuelle finanskostnader.