Hopp til innhold

– Vi savner å ha øyekontakt

– Jeg skulle ønske vi hadde det slik vi hadde det før, sier Stine Victoria Rognstad (15). Barnepsykolog Kerstin Söderström er bekymra og tror ungdoms mobilbruk kan endre deres kommunikasjonsmønster.

Ungdom savner øyekontakt

SKJERMEN FANGER: Denne gjengen på Gjøvik viser hvordan mange sitter i hverdagen.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

Vi ser det overalt. Bare fantasien setter egentlig begrensninger. Mobilen fanger manges øyne.

– Når jeg først møter vennene mine, så er det så dumt at vi ender opp med å sitte med telefonen. Det er veldig kjipt å ikke ha den samme kontakten som vi hadde før, sier Stine Victoria Rognstad.

Hun er 15 år og bor på Gjøvik. I dag er hun på Ungdommens Hus i byen sammen med flere venner. Flere av dem studerer mobilen sin jevnlig.

– Øyekontakt er livsviktig

Konsekvenser av hyppig mobilbruk er også kjent for barnepsykolog i Lillehammer, Kerstin Söderström. Hun har blant annet jobbet mye med barns psykiske helse.

– Øyekontakten er selve inngangen til det sosiale livet, og egentlig inngangen til seg selv. Det er en av de naturlige tingene som vi tenker lite over viktigheten av, sier Söderström.

Helt fra vi er bittesmå er vi avhengig av øyekontakt. Barnet finner seg selv i foreldrenes kjærlige blikk, og dette kan beskrives som en psykologisk fødsel.

Kerstin Söderström, barnepsykolog

Hun mener den medierte virkeligheten ikke kan erstatte kommunikasjon som foregår i virkeligheten.

Barnepsykolog Kerstin Söderström

DEN VIKTIGE ØYEKONTAKTEN: Barnepsykolog Kerstin Söderström sier øyekontakt mellom mennesker er livsviktig. Hun mener det er svært nødvendig at vi blir mer bevisste på den økte skjermbruken.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

– Den elektroniske kontakten er ikke sanntid, og man kan derfor bruke tid på å formulere et svar. Det er ikke mulig å få med seg mimikk, toneleie eller noe av alt det andre vi bruker som tilleggsinfo til å forstå budskapet. Det er rett og slett overfladisk versus dyp og nyansert kontakt, sier Söderström.

Hun forklarer at det å møte blikket til en annen person også er viktig for forstå både eget og andres følelsesliv.

– Man må bli sett for å føle at man eksisterer. Og man må ha tilgang på blikkontakt for å bli kjent med seg sjøl. Både for å forstå egne følelser og det menneskelige ansiktsuttrykk, sier barnepsykolog Kerstin Söderström.

I forrige uke skrev NRK om lærere som melder om økt konfliktnivå i skolen på grunn av elevenes manglende evne til å lese kroppsspråk. Ofte er øynene festet på mobil og nettbrett mens samtalene pågår, og mye informasjon forsvinner. På Sørbø skole i Sandnes lærer derfor elever å tolke ansiktsuttrykk.

Konsekvensene av skjermbruk blir altså stadig tydeligere. Dagens unge sliter blant annet med å forstå håndskrift, og. 8. klassingene sliter med å lese brev fra 60- og 70-tallet Teksting og sosiale medier har tatt brevets plass.

– Mamma er like ille

På Gjøvik sitter ungdommene på Ungdomshuset og diskuterer hvordan de bruker mobil og sosiale medier. De innrømmer at den lille telefonen opptar dem svært ofte i hverdagen.

–Jeg synes mobilen tar en veldig stor plass i livet mitt. Jeg kan ikke greie meg uten, sier Stine Victoria.

– Den er jo så grei. Den gjør at jeg kan snakke med venna mine hvor som helst og når som helst. Men jeg føler at det kan bli litt mye. Og ofte føler jeg at de som sitter med nesa ned i mobilen blir litt borte. De er liksom ikke til stede, sier Bror Sander Fossen (16).

Det gjør at Bror Sander noen ganger føler seg litt alene. Han har derfor begynt å si ifra til vennene sine som bare sitter og kikker på mobilen sin i timesvis.

– Jeg sier til dem at de må følge med, og at det blir litt mye mobil.

Hender det at alle i vennegjengen sitter oppslukt med hver sin mobiltelefon?

– Ja, hvis alle blir litt sånn "fryst", så hender det ofte at alle sjekker telefonen sin. Om vi har fått en melding eller noe sånt. Da sjekker vi Facebook for varsler, Instagram, Snapchat og Youtube, forteller Bror.

Stine Victoria Rognstad og Ellen Marie Antonsen, Gjøvik

IKKE SLIK: Stine Victoria og Ellen Marie synes mobiltelefonen tar for mye oppmerksomhet.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK
Stine Victoria Rognstad og Ellen Marie Stepperud Antonsen

MEN SLIK: – Vi vil at vennene våre skal se på oss når vi forteller noe, sier Stine Victoria og Ellen Marie.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK


– Voksne ser ikke på barna sine

Han og de andre sier dette ikke bare gjelder ungdom. Også voksne blir oppslukt at det som skjer på mobilen sin.

– Mamma er helt oppsluk av sosiale medier. Jeg forstår jo at hun liker å ha kontakt med venner langt unna, men det er flaut at hun sitter mer på Facebook enn meg, sier en av jentene.

– Når vi er hos bestemor så er mor på telefonen hele tida! Da lar jeg mobilen ligge, så det er litt rart, forteller en annen.

– Da blir det sånn "du er ikke her du da". Jeg får ofte den følelsen inni meg.

Phubbing, mobil

VARSLER: Smarttelefonen opptar manges hverdag.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

At voksne også er svært opptatt av telefonen sin eller andre skjermer, har også barnepsykologen erfaring med.

– Det handler ofte om å få foreldre å forstå betydningen av blikkontakt. Det er ikke bare å se barna inn i øya, men det gjelder å prøve å forstå hva som foregår i sinnet til den du snakker med. Mangel på blikkontakt er mangel på kontakt, og det er noe av det største problemet en psykolog kan jobbe med, sier Söderström.

Satt litt på spissen så kan vi si at vi mister evnen til å ha samtaler med faktiske mennesker.

Cecilie Schou Andreassen, forsker og psykologspesialist ved Bergensklinkkene

Les også:

En verden med «phubbing»

Forskere har forsøkt å sette ord på den tiden vi lever i nå med mobiler, iPader og andre skjermer. Her har begrepet «phubbing» blitt brukt, og det handler om at noen blir ignorert til fordel for mobilen slik at motparten blir fornærma. Man vier altså mer oppmerksomhet til mobilen enn til de man er sammen med.

– Barn vokser jo opp i en verden der alle deler oppmerksomheten mellom mennesker de er sammen med og den «andre» virkeligheten. Det endrer jo reglene for mellompersonlige relasjoner, sier forsker og psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Bergensklinkkene.

Cecilie Schou Andreassen

FORSKER: Cecilie Schou Andreassen ved Bergensklinikkene sier forskere bruker uttrykket 'phubbing' for å forklare tiden vi lever i.

Foto: Ole Kristian Olsen

Hun mener mennesker mister viktig sosial kunnskap ved å kommunisere ved hjelp av ny teknologi.

– Samtaler som vi har ansikt til ansikt lærer oss å forhandle, og det lærer oss det å takle kompleksiteten ved følelser. Når vi kommuniserer mer via smarttelefoner så kan vi i mye større grad kontrollere det vi skal si, sier Andreassen.

Les også:

Hva kan vi gjøre?

Mobilene og datamaskinene er kommet for å bli. Psykologer mener økt bevissthet om viktigheten av øyekontakt må til for å møte den nye utfordringen.

– Smarttelefonen er så tilgjengelig. Den er så fristende. Føler man seg tom eller savner noe så kan man alltid ty til den skjermen. Og vi trenger en type bevissthet om hvor lett det er å la seg distrahere av et pip fra telefonen, og hvordan dette underminerer den oppbyggelige kontakten, sier Söderström.

Ungdommen selv har også forslag til hva som kan gjøres med mobilavhengigheten.

– Politikerne burde lage en kampanje. Denne burde hete noe sånt som "Få øya dine opp, ikke ned", foreslår Stine Victoria.

– Også må vi ta oss selv litt i nakken. For det skal ikke være slik at en føler ubehag når telefonen er borte, sier Bror.

Flere saker fra Innlandet