Jobbet med politibeskyttelse

I 1927 fant en av norsk arbeidslivs mest dramatiske konflikter sted ved elva Julussa nær grensa mellom Elverum og Åmot.

Konflikten involverte bl.a. streikende tømmerfløtere, statspoliti med hunder, streikebrytere, stortingspolitikere og militære styrker.

– Måtte holde sammen

Nøden var stor blant skogsarbeiderne på 1920-tallet. Økende arbeidsledighet og fattigdom førte til flere streiker.

– Vi begynte å forstå at vi måtte holde sammen hvis det skulle bli noe bedre. Det satt sultne unger og koner og gråt og ville ha mat. Det var en gnist som ble tent der ute, sa den nå avdøde Julussa-veteranen Gotmar Sletengen til NRK i 1977.

På den tida var det ingen organisasjonsrett eller tariffavtaler for skogsarbeidere. Fagforeningsarbeid ble møtt med motstand fra skogeierne.

Da de faste tømmerfløterne la inn et anbud på fløtinga i Julussa våren 1927, mente skogeierne det var for høyt og valgte i stedet å hente inn uorganiserte til å gjøre jobben.

Konflikten topper seg

Dermed ble det konflikt. Skogsarbeidere fra Elverum og Åmot tok jaktgeværet ned fra veggen og dro til Brattveltdammen for å blokkere fløtinga.

Justisdepartementet svarte med å beordre statspoliti med hunder og militære styrker for å beskytte de uorganiserte tømmerfløterne.

Nyheten fikk stor omtale i landets riksaviser.

Arbeiderbladet 16.5.1927:
«100 gardister og 35 politimenn skal hjelpe streikebryterne. De samme politihunder, som brukes i jakten på lensmannsmordere hisses nu på organiserte arbeidere»

Aftenposten:
«Situasjonen ved Julussa tilspisses. Det har lyktes urostifterne foreløpig at stanse fløtningsarbeidet og fordrive politiet. Urostifterne er 220 og har 50 geværer. Et gardekompani reiste i går til Elverum»

Konfliktens høydepunkt ble nådd 15. mai. Da demonstrerte 200 mann på brattveltdammen, 120 av dem fra Elverum og 80 fra Åmot. Omtrent en tredel var bevæpnet med skytevåpen. Med politi til stede ble de organiserte tvunget til å dra hjem og de uorganiserte fikk fortsette fløtingen.

Førte til en endring i norsk arbeidsliv.

Det lyktes ikke for arbeiderne å stanse streikebryterarbeidet ved Julussa, men konflikten førte til at fagforeningsarbeidet skjøt fart og i august 1927 ble Norsk skog- og landarbeiderforbund stiftet. «Julussakonflikten» fikk også etterspill i Stortinget. Arbeiderpartiet og NKP fremmet forslag om at Stortinget skulle beklage regjeringens opptreden, men fikk ikke flertall.

«Julussakonflikten» gjenskapes

90 år etter gjenskapes den dramatiske konflikten i et nyskrevet Julussaspel. Spelet har premiere 10. juni på Brattveltdammen ved Julussa i Elverum, der konflikten foregikk i 1927.

– Vi syns det er viktig å fortelle historien fordi den nasjonalt har hatt stor betydning for utviklingen av fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen i Norge, sier styreleder Bjørn Jarle Røberg-Larsen i Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Hedmark.

Julussaspelet «BRYTER OG STRANT – Julussa mai 1927» viser hverdagslivet for skogsarbeiderfamiliene i 1920-tallets Hedmark.

– Det hadde blitt for komplisert å gjenskape konflikten i fullskala. Derfor har jeg flyttet handlingen til ungdom som spiller historiske personer, som hadde fedre som stod på hver sin side under konflikten, sier manusforfatter Tor Karseth.