– Det er så gøy når kunder kommer innom, peker på et plagg, og sier: den skal jeg ha! Og så er det jeg som har sydd den, sier Margit Bakken.
Hun jobber nå på sybutikken Amalies Verden i Hamar. Hun syr om gamle klær og lager også nye plagg.
Men slik har det ikke alltid vært. Hun har slitt i flere år med psykiske problemer. Margit har vært i NAV-systemet i mange år, men det har ikke hjulpet.
Nye NAV-ansatte hele tiden
– Jeg har snakket med nye fremmede ansatte minst 50 ganger. Det er 49 for mange. Det er for mange å forholde seg til.
– Denne gjennomtrekken av ansatte førte til at jeg ble sliten og deprimert. Jeg følte at ingen hørte på meg. Jeg unner ingen å komme i en slik situasjon.
Vendepunktet kom for fire år siden. Da fikk hun hjelp via en NAV-los. Det betyr at hun har en NAV-person som hun forholder seg til hele tiden, og kan ringe direkte til når hun har behov for det.
– Hun er en engel som er der natt og dag, som alltid er der, og som jeg kan kontakte når jeg vil. Hun hjelper meg med søknader og andre ting jeg trenger.
Gode erfaringer
NAV-los Kathrin Fuhr Leine sier at tilbakemeldingene fra brukerne er svært gode.
– Min oppgave er å veilede, og jo færre personer jeg har å følge opp, jo lettere er det å bli kjent.
Gradvis har Margit jobbet seg inn i arbeidslivet. Først var det noen timer i uka, deretter 20 prosent stilling. Nå jobber hun fullt.
– Jeg har fått drømmejobben takket være henne, og livet har fått en ny vending.
Vil overta sybutikk
Fra sommeren trenger hun ikke lenger penger fra NAV, og målet er at hun etter hvert skal overta sybutikken i Hamar.
– Jeg har lyst til å overta, lage et dagsenter for jenter som sliter slik som jeg har gjort. De kan komme hit og prate, bare være her, kanskje sy litt, gjøre noe som gir dem litt i hverdagen utover det å gå hjemme og tro at man ikke er verdt noe.