Kaffe og NAV fikk Håvard i jobb

Det er vanskelig å tro at den sjarmerende 32-åringen sliter med noe som helst når du møter ham på hjemmebane grytidlig en torsdag. Om en time skal han ta toget til sin nye arbeidsplass.

Håvard bor alene, men har kjæreste i Nord-Trøndelag. Han spiller gitar, har erfaring med ølbrygging og kan uvanlig mye om kaffe og kaffebrenning. Nå har interessen gitt ham jobb.

Prosjekt får folk i jobb

– Det handler om å ha trua på folk, sier jobbspesialist Gunn Elisabeth Alm Thoresen. Uføre Håvard Blisten er glad for at kaffeinteressen hans ble tatt på alvor. Nå får et nasjonalt forskningsprosjekt unge med alvorlige psykiske lidelser ut i jobb.

Håvards suksess skyldes at han er med på et forskningsbasert NAV-prosjekt, som finner sted på Hadeland og syv andre steder i landet.

Håvard Blisten har slitt med sosial angst og tvangstanker i mange år. Han har prøvd ulike arbeidstiltak siden han sluttet i videregående skole, men de fungerte aldri. Han fikk brått problemer med å bruke telefonen og å kommunisere med folk. NAV hadde nærmest avskrevet ham som arbeidsdyktig og de siste tre årene har han hatt merkelappen ung ufør og levd på trygd.

Med nese for kaffe

I det ryddige lille kjøkkenet på Gran prater Håvard entusiastisk om kaffe, åpner skap fulle av brune kaffeposer og viser hvordan han brenner kaffebønner på gammeldags vis. Han synes jerngryta gir bedre resultat enn brennemaskinen han har på hjemlån av den nye sjefen. I hvert fall foreløpig.

Over halvparten får jobb

Hadeland IPS og NAV Hadeland tilbyr individuell jobbstøtte til personer med psykiske lidelser i tett samarbeid med spesialisthelsetjenestene i Gran, Lunner og Jevnaker. De er en del av 8 forskningspiloter i Norge som ble igangsatt i 2012.

– Det forskes nå på denne måten å jobbe på og hvordan metoden best kan tilpasses det norske arbeidslivet, forteller Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og Sosialdepartementet.

Nærmere 10.000 mennesker i aldersgruppen 18 til 29 år er uføretrygdet i Norge. De fleste er menn. På Hadeland har de til nå hatt nærmere 80 unge med psykiske lidelser med i prosjektet.

Foreløpige tall viser at over halvparten av disse får jobb. Det endelige resultatet av forskningsprosjektet er ikke klart før i 2016, men det virker lovende for slike som Håvard.

Ordinær jobb bedre enn jobbtiltak

Gunn Elisabeth Alm Thoresen er jobbspesialist i Hadeland IPS og hun forteller at de fleste uføre hun møter synes at ordinær jobb øker selvtilliten og livskvaliteten.

– De aller fleste kan ha en jobb, og de fleste ønsker seg ordinær lønnet jobb, ikke gjennom spesielle tiltak, sier Alm Thoresen.

Da langtidsuføre Håvard Blisten fortalte om den store kaffeinteressen, startet Gunn Elisabeth å søke på nettet og snakke med folk. De fant hverken relevant utdanning eller kurs, men i sommer dro hun og Håvard til Grünerløkka kaffehus, i første omgang kun for å se seg om.

Etter besøket på kaffehuset i Oslo fikk Håvard jobbkontrakt med daglig leder Joakim Strand. Nå er Gunn jobbstøtte for både Håvard og arbeidsgiveren hans, så lenge de to ønsker det.

Det måtte en holdningsendring til fra Håvards side, for han var selv svært skeptisk til jobb i Oslo. – Når jeg er hjemme i min trygge boble trenger jeg ikke prate med folk, men det hjelper jo ikke å sitte der å si "stakkars meg", fortsetter han.

Med blikk for mulighetene

På veg til jobb ser han knapt på mennesker når han tar toget og må gå fra stasjonen til Grünerløkka.

– Jeg kan føle meg som møkka under skoa til folk, en taper som bare er en utgift for samfunnet, sier Håvard mens han står ved komfyren. Han rører i kaffebønnene og lytter etter den riktige lyden.

– Håvard er så ekstremt nøye med alt, men så ble jo det allikevel en stor ressurs og helt nødvendig for en som vil bli kaffebrenner, sier Gunn Elisabeth.

Hun står ved siden av og smiler stolt av Håvard. Hennes jobb hittil har vært å kartlegge hva som er utfordringene hans. I tett samarbeid med Håvard selv og behandleren hans i Psykisk Helse Gran, finner de hva som skaper angstfølelse og så søker de etter situasjoner som gjør at Håvard fungerer best mulig.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har kommet med i IPS-prosjektet, ellers hadde ikke alt dette skjedd, sier 32-åringen.

Føler et stort press

Utfordringen for Håvard er ikke selve jobben, for kaffe og kaffebønner kan han veldig mye om. Det han sliter med på den travle arbeidsplassen er alle menneskene rundt ham, hele tiden.

Håvard får dårlig samvittighet for kollegaene når han må ta en "time out", men han prøver så godt han kan å stå oppi situasjonene.

– Det er jo helt på trynet så klart, men det er bare slik jeg er, sukker Håvard.

Nå reiser Håvard fra Gran til Oslo 2–3 dager i uka for å brenne kaffebønner, pakke kaffe og rydde. Det er langt fra Gran til Oslo når du sliter med sosial angst. Med musikk i ørene mestrer han togturen, det verste er gåturen fra Oslo S og til kaffehuset.

– Jeg fikk høre at jeg går så rart, at det ser ut som jeg går på ei sky, sier Håvard.

Dette klarer han ikke å få ut av hodet og er svett og anspent når han ankommer jobben på Grünerløkka. Håvard sliter også med å snakke i telefon, med unntak av de nærmeste vennene og når det er sjefen som ringer eller Gunn Elisabeth og behandleren Tordis Nordengen som vil høre hvordan det går.

Kaffehusets daglige leder Joakim Strand lærte selv kaffekunsten gjennom år med prøving og feiling, og ble fort nysgjerrig på den genuint interesserte kaffeelskeren fra Gran.

Strand behandler Håvard som hvilken som helst ansatt, og stiller de samme kravene til ham som til de andre på det kombinerte kaffehuset og bakeriet. Med en bedrift i vekst var han først skeptisk til å bruke tid på en som kanskje trengte mye tilrettelegging og opplæring. Han ble positivt overrasket.

Ordinær lønn fra første dag

– Håvard gjør en veldig god jobb, jeg er kjempetakknemlig for å ha ham her, og vi vokser jo og trenger hjelpen hans i hverdagen, sier den travle arbeidsgiveren.

Han er likevel glad for å ha Gunn Elisabeth i bakhånden om det skulle dukke opp ting i arbeidshverdagen som er problematisk. Det synes Håvard også er veldig bra.

Selv om Håvard blir sliten og får svettetokter når det er folksomt rundt ham, så har han funnet metoder som gjør at han allikevel klarer jobben.

– Jeg må noen ganger oppholde meg litt lenger på toalettet når jeg trenger fred og ro rundt meg, og da er det bra at Joakim veit litt om hva jeg sliter med. Dette SKAL jeg klare, sier Håvard optimistisk.

Jobbstøtte tar tid

Gunn Elisabeth er individuell jobbspesialist for flere med psykiske lidelser på Hadeland og samarbeider tett med spesialhelsetjenesten og de ulike arbeidsgiverne. En gang i uka har hun møte med Håvards behandler i Psykisk Helse Gran.

– Det er når Håvard har fått arbeidskontrakt at selve jobben min begynner. Jeg slår aldri av telefonen, sier Gunn Elisabeth Alm Thoresen.

Jobbspesialisten har erfart at de som har psykiske lidelser trenger oppfølging også etter at arbeidshverdagen er i gang.

– Jeg skal være en støtte for både arbeidsgiver og for arbeidstaker, fortsetter hun.

Det har blitt en vinn-vinn situasjon for både daglig leder Strand og den kaffeinteresserte Blisten. For Håvard er det viktig å komme ut i det ordinære arbeidslivet i stedet for å være på spesielle arbeidstiltak. Og det er nettopp mye av hensikten med IPS-tjenesten.

– Man må ikke være 100 prosent frisk for å jobbe

IPS er ifølge Helsedirektoratet blant de metodene som på verdensbasis har vist seg å fungere best i å integrere mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer i ordinært arbeid. Metoden er tuftet på tanken om at alle mennesker er en ressurs for samfunnet. Istedenfor å trene på å komme i jobb gjennom utplassering, skal man komme direkte ut i en jobb man har interesse for.

– Med individuell jobbstøtte får den enkelte nødvendig hjelp til å gå ut i arbeidslivet, og arbeidsgiver får støtte hvis problemer oppstår i arbeidshverdagen, sier Mjelde.

Anette Mjelde i Helsedirektoratet viser til erfaringene fra IPS-tjenesten og hevder at integrering i ordinært arbeidsliv betyr bedre helse og ikke minst bedre økonomi.

– For samfunnet vil det bidra til at en bedre kan utnytte den kompetansen og arbeidskraften som personer med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer representerer, avslutter avdelingsdirektør Mjelde.

Ønsker å bli stilt krav til

På Grünerløkka Kaffehus får Håvard beskjed om å brenne kaffebønner i en helt annen målestokk enn hjemme på kjøkkenet på Gran. Den store brenneren dominerer underetasjen i kaffehuset sammen med striesekker med bønner og dataskjermen med ulike grafer. Den skal hjelpe Håvard å lese av temperaturer og brennetid med sekunders nøyaktighet.

Da han fikk jobben, bestemte han og sjefen seg for et mål før jul. Håvard skal klare å brenne kaffe alene og helt uten hjelp i kaffehuset. Det er Håvard fast bestemt på få til.

Se video om Håvards gode hjelpere (teksten fortsetter under):

Fra prosjekt til permanent ordning?

Resultatene av forskningen skal være klar i 2016, men tendensen er altså positiv. Over halvparten av dem som er med er i jobb. Det samme viser også internasjonale studier over denne metoden.

– Det er naturlig at Arbeids- og Velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet bruker den kunnskapen de får gjennom forskningen som grunnlag for å vurdere om dette skal bli en permanent ordning i hele landet, forteller Dahlberg Hauge til NRK.

De som av ulike grunner er blitt uføre, frykter at de vil tape penger hvis de velger å prøve seg i det ordinære arbeidsmarkedet. Å gå fra hundre prosent uføretrygd og ut i lønnet arbeid noen dager i uka er for mange blitt et problematisk og kanskje demotiverende regnestykke.

– Nesten alltid lønnsomt å jobbe

Håvard Blisten begynte deltidsjobben så sent på året at han ikke taper økonomisk på å være i jobb ut året. 2015 kan imidlertid bli et utfordrende år rent inntektsmessig.

– Det vil nesten alltid lønne seg å jobbe samtidig som man mottar uføretrygd. Det utbetaltes imidlertid ikke uføretrygd når arbeidsinntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet, sier statssekretæren i Arbeids- og sosialdepartementet.

Dersom man øker arbeidsinntekten til mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet vil man dermed kunne tape på å være i jobb, vel å merke dersom denne arbeidsinntekten ikke overstiger det man tidligere samlet fikk utbetalt i uføretrygd og arbeidsinntekt.

Les også: – Vi kan ikke lenger stenge psykisk syke ute av arbeidslivet

Det gjenstår å se hvordan regnestykket blir til slutt for de uføre som klarer å jobbe. Økt selvtillit, bedre helse og livskvalitet er viktige mål for dem som har levd på uføretrygd i mange år. Til syvende og sist er allikevel de økonomiske rammene like avgjørende for Håvard Blisten som for alle andre.

Håvard mener at han har fått bedre selvtillit etter at han begynte å jobbe, og hovedgrunnen er at han trives med arbeidsoppgavene og får drive med det han er interessert i.

Les også: Bjarne brydde seg ikke om hullene i Annes CV

– Jeg får motivasjon til å stå opp og møte opp i tide, sier Håvard, og legger til at motivasjon er alfa og omega for en som prøver å komme ut i jobb etter flere år i det han selv kaller en bobletilværelse.

Se hvordan Håvard brenner kaffe hjemme: