– Forsikring skal dekke skader som skjer plutselig og uforutsett. Når de samme områdene blir lagt under vann flere ganger, skjer det ikke uventet, sier kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige.
Tusenvis bor på flomsletter
NVE har slått fast at minst 30.000 nordmenn bor i flom- og rasutsatte områder. Tirsdag gikk geologiprofessor Jostein Bakke ut og anbefalte mange av disse å flytte til tryggere steder.
– Tusenvis av hus er bygget på flomsletter og i rasområder. Disse husene ville ikke blitt bygget i dag, sier Bakke.
Problemstillingen er aktualisert etter at kraftig nedbør og snøsmelting gjorde at mange vassdrag flommet over på Vestlandet og i Oppland.
Mange steder førte vannmengdene til store materielle skader på hus og infrastruktur.
– Kommunens ansvar
Gjensidige-direktøren mener det er kommunenes ansvar å påse at bolighus blir bygget på trygge tomter og eventuelt tilby tomter med lavere risiko.
– Jeg forstår at det kan være vanskelig å si nei, for mange av de mest attraktive tomtene ligger i områder som kan være utsatt for flom og skred. Men kommunene må se at det ikke går an å bygge der, sier Øystein Thoresen.
Informasjonsdirektør Jon Berge i If Skadeforsikring sier seg helt enig med konkurrenten.
– Dette er en viktig diskusjon som vi må ta nå. Forsikringsselskapene er ikke ute etter å ta kommunene. Tvert imot, vi ønsker et samarbeid om dette. Men vi opplever at budskapet ikke har gått helt inn, kanskje ikke før nå, sier Berge.
Kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring sier det avgjørende er om kommunene har eller burde hatt kunnskap om flomrisikoen.
– Dersom en kommune med vitende og vilje har sagt ja til boligbygging i et område de måtte vite er flomutsatt, kan det være aktuelt med regress, sier Irgens.
Kjører prinsipiell sak for retten
Problemstillingen skal nå prøves i en lagmannsrettssak som kan få stor prinsipiell betydning.
I 2011 ble et hus i Kvam i Oppland totalskadd av flom. Kommunen ga tillatelse til å bygge nytt hus på samme tomt, fordi området skulle flomsikres.
Men to år senere ble også det nye huset tatt av flom. Gjensidige har betalt ut erstatning til huseier, men har rettet et regresskrav mot Nord-Fron kommune for å få pengene tilbake.
Kommunen nekter og vant i tingretten, men Gjensidige har anket saken til lagmannsretten, som skal behandle saken i mai neste år.
Thoresen i Gjensidige tror det vil komme flere rettssaker i fremtiden hvor forsikringsselskap retter regresskrav mot kommuner etter naturkatastrofer.
Han understreker at ingen privatpersoner står i fare for ikke å få utbetalt forsikringspremien ved slike naturkatastrofer.
– Folk skal få bo der de vil. Men det er kommunen som må ta ansvaret i så fall, sier han.
– Etterpåklokskap
Kommunesektorens Organisasjon, KS, og flere andre organisasjoner, sendte onsdag et brev til Stortinget. Her ber de om økt satsing på flom- og skredforebyggende tiltak.
Områdedirektør Helge Eide i KS slår fast at kommunene allerede i dag følger lover og forskrifter når kommune- og reguleringsplaner behandles.
– Vi er ikke kjent med at forsikringsselskapene har vært uenige med kommunene om slike planer på tidspunkter der de faktisk har mulighet til å påvirke planvedtakene. Generelle påstander om at kommunene er «for snille» bærer ofte preg av etterpåklokskap, sier Eide.
Han peker på at oppmerksomhet rundt klimaendringer gjør at lovkrav til kommunal planlegging og byggesaksbehandling de siste årene er blitt et stadig mer sentralt tema i kommunal planbehandling.