Vil finne ut hvorfor Norge stadig rammes av sterke julestormer

Før «Birk» traff Vestlandet, fikk den «hjelp» av en jetstrøm og enorme mengder fuktighet på sin ferd over Atlanteren. – Vi mangler fundamental kunnskap om disse stormene, sier forskningsleder.

Prefaboden i Skuteviken

JULESTORM: «Nina» slo til i januar 2015.

Klimaforskere ved Bjerknessenteret i Bergen vil finne svar på hvorfor «julestormene» som til stadighet rammer Norge blir så sterke.

At fuktighet i luften, samt varme og fuktighet fra havoverflaten, har mye å si, vet de. Men hvor mye, og nøyaktig hvilken effekt det har, skal de nå forsøke å finne svar på.

Thomas Spengler

Professor Thomas Spengler

Foto: UiB

Lille julaften ble Vestlandet truffet av ekstremværet «Birk». Thomas Spengler, professor ved Universitetet i Bergen ved Bjerknessenteret, forteller at det ikke ville skjedd uten omfattende transport av fuktighet i luften.

– Det var en enorm fuktighetstransport over Atlanterhavet. De mest intense stormsystemene på denne tiden av året får et ekstra «energikick» fra fuktigheten, forteller Spengler, som leder forskningsprosjektet.

Forskerne fokuserer på «Nina» fra 2015 og «Dagmar» fra 2011, men «Birk» kan nå bli inkludert i prosjektet.

– Betydelige mengder fuktighet ble transportert mot vestlandskysten, og stormen ble også påvirket av en intensiverende jetstrøm, sier Spengler om forløpet til «Birk».

Stormer

SLIK BLE «BIRK» SKAPT: Værkartene fra lørdag morgen, da «Birk» slo inn over Vestlandet, viser ifølge Thomas Spengler hvordan transporten av fuktighet (nede t.h.) og den sterke jetstrøm (nede t.v.) virker sammen med stormsystemene over Atlanterhavet (oppe t.v.), og at det også er store temperaturforskjeller (oppe t.h.).

Foto: UiB

– Fascinerende fenomen

Forskerne vet at sterke jetstrømmer og forskjellen i vintertemperaturer mellom polare og tropiske strøk, gir sterkere stormer.

Tropisk fuktighet transporteres gjennom luften, som også «plukker» med seg fuktighet fra havet, der overflaten relativt sett er varmere om vinteren. Det gir sterkere energiutveksling med atmosfæren.

– Stormsystemer er fascinerende fenomener det er viktig å lære mer om, fordi de har stor påvirkning på folks dagligliv. Vi mangler fortsatt en del fundamental kunnskap om hvordan ekstreme stormer intensiveres, sier Spengler til NRK.

Ras på vegen mellom Østerbø og Søreide

Slik rammet ekstremværet «Birk» Vestlandet like før jul 2017.

Foto: Kim Andre Osland

– Utvikles svært raskt

Forskerne mener fuktighet gjør jetstrømmene sterkere, og at energien disse strømmene bærer med seg, også gjør etterfølgende stormer sterkere. Prosjektet fokuserer spesielt på hvilken rolle havoverflaten spiller i julestormene.

Clemens Spensberger

Forsker Clemens Spensberger

Foto: Privat

– Denne typen stormer utvikles typisk svært raskt, og kjennetegnes ofte av en rett og sterk jetstrøm over mesteparten av Atlanterhavet, samt stor tilførsel av fuktighet nær jetstrømmen, sier Clemens Spensberger, en av forskerne i prosjektet.

– Målet er å få en dypere forståelse av rollen fuktigheten spiller, og hvordan samspillet med havoverflaten påvirker fuktigheten og varmetilførselen til stormsystemene. De fleste stormene som treffer Norge har reist langt over det åpne Atlanterhavet, sier prosjektleder Spengler.

De første resultatene av forskningen skal presenteres på en konferanse i Wien i april neste år.

Spensberger tror vi må venne oss til sterkere stormer fremover, selv om dette fortsatt debatteres blant forskerne.

– Det er indikasjoner på at oppvarmingen av luft og vann gir færre, men mer intense stormer. Men dommen har ikke falt, og det ser ikke ut til å være en stor effekt, sier han til UiBs egne nettsider.