Verken helseforetaket eller helseministeren visste om de ansattes gjentatte advarsler

I to år hadde ansatte varslet om at lav bemanning satte pasienter i fare. Først etter Daniels død blir helseministeren orientert om driften av akuttmottaket på Haukeland.

Daniel Nicolai Guldberg og Merethe Nilsen

DØDE PÅ AKUTTMOTTAKET: Daniel Nicolai Guldberg (43) kom inn på akuttmottaket med smerter i brystet. Han ble lagt alene på et rom, og ingen kom da han ringte i alarmen. Om kvelden fikk Merethe Nilsen beskjed om at samboeren var funnet død.

Foto: Privat

Før jul stilte SV-leder Audun Lysbakken spørsmål til helseministeren etter dødsfallet til Daniel Nicolai Guldberg (43) i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus.

15. oktober i fjor ble 43-åringen liggende alene på et rom i over en time, selv om han ringte i alarmen og døde av hjertesvikt.

Fylkeslegen fastslo at langvarig underbemanning var sterkt medvirkende til det legene kalte «en varslet katastrofe». Sykepleierne hadde gjennom to år varslet ledelsen langt over hundre ganger om at underbemanningen utsatte pasienter for fare.

Lysbakken spurte om helseministeren kjente til utfordringene ved akuttmottaket, hva han gjorde med situasjonen og om han kjenner situasjonen ved andre akuttmottak.

«Hendelsen og avgjørelsen i tilsynssaken er meget alvorlig», skriver Bent Høie (H) i svaret til Stortinget.

Han varsler at Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helse Vest rapportere om tiltakene sykehusledelsen innfører på akuttmottaket.

– Med bakgrunn i Helsetilsynets konklusjon finner vi det naturlig å be om å bli holdt orientert om hvilke tiltak Helse Bergen setter i verk for å sikre forsvarlig drift av akuttmottaket, sier Høie til NRK.

Audun Lysbakken

VIL FJERNE HELSEFORETAKENE: «Bedriftsaktige helseforetak må erstattes med normal offentlig drift. Sykehusene skal være underlagt demokratisk, folkevalgt styring.», heter det i SVs arbeidsprogram fra 2017.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Mangel på respekt for Stortinget

Lysbakken er ikke fornøyd med helseministerens skriftlige svar.

– Høie ser ut til å betrakte dette som en enkelthendelse. Det får meg til å lure på om han forstår alvoret, sier Lysbakken.

Høie svarer ikke på om han kjenner situasjonen ved akuttmottak andre steder i landet.

– Det er alvorlig, og jeg synes det viser mangel på respekt for både Stortinget og sakens alvor, mener Lysbakken.

Høie har heller ikke svart direkte på om han kjente til de mange varslene om underbemanning.

Hans Fredrik Iversen, verneombud for sykepleierne på akuttmottaket på Haukeland

– VI ER FOR FÅ: Hans Fredrik Iversen har jobbet på akuttmottaket på Haukeland i tre og et halvt år, og er verneombud for sykepleierne. – Vi er ikke nok folk til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, sa Iversen til NRK i desember.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Verken Helse Vest eller Høie ble varslet

Men NRK har fått innsyn i informasjonen Helse Vest sendte helseministeren som grunnlag for svaret han skulle gi. Der fremkommer det at Høie ikke ble gjort kjent med de langvarige problemene på akuttmottaket:

«Helse Bergen varslet ikke Helse Vest RHF eller helseministeren særskilt om saken», skrev Helse Vest til departementet.

I svaret sitt til Stortinget påpeker helseministeren at det er de enkelte helseforetakene som har «ansvar for forsvarlig drift og bemanning».

– Dette er ikke ansvarsfraskrivelse, men en klargjøring av hvor ansvaret ligger, sier Høie til NRK, presentert for Lysbakkens kritikk.

– Det er svært viktig for pasientsikkerheten at det ikke er tvil om hvem som har ansvaret for at en tjeneste er forsvarlig. Lysbakken prøver å skape uklarhet om dette, mener helseministeren.

– Vurderte utfordringene som en intern sak

Helse- og omsorgsdepartementet eier de fire regionale helseforetakene (RHF) Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest.

Under seg har RHF-ene til sammen 30 «lokale» helseforetak (HF). Blant dem er Helse Bergen HF, som driver Haukeland universitetssjukehus.

Departementet instruerer RHF-ene gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter, men detaljstyrer ikke.

Kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae, bekrefter at de ikke visste om de mange varslene om underbemanning på akuttmottaket på Haukeland.

– Helse Bergen vurderte utfordringene som en intern sak, og varslet ikke videre, sier Aae.

Helse Vests økonomi- og finansdirektør sitter i styret i Helse Bergen. Men Haukeland-ledelsen informerte ikke Helse Bergen-styret om omfanget av problemene på akuttmottaket.

Kommunikasjonsdirektøren først informert

Av Helse Vests skriv til Høie fremgår det at kommunikasjonsdirektør Aae selv var den i Helse Vest som først ble informert om utfordringene.

Men det skjedde først etter Daniel Guldbergs død 15. oktober i fjor.

Da hadde det, i løpet av fjorårets ni første måneder, kommet over hundre avviksmeldinger om bemanning og travelhet fra sykepleierne. Også legene kom med gjentatte advarsler om at pasientsikkerheten var i fare.

Nå har Helse Vest bedt Helse Bergen om å bli orientert videre i saken, blant annet for å kunne viderebringe informasjonen til departementet.

Triagerom akuttmottaket Haukeland

AKUTTMOTTAKET: Dette er hovedbehandlingsrommet på akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus. Da Daniel Nicolai Guldberg (43) kom inn med brystsmerter, var rommet fullt, og han ble plassert alene på et tilstøtende enerom.

Foto: Helse Bergen

Vurderer økt informasjonsflyt

Aae sier Helse Bergen i utgangspunktet ikke har gjort noe galt ved ikke å informere dem.

– For beredskapssituasjoner er det faste rutiner for varsling. Ellers, i situasjoner som denne, gjør foretakene selv disse vurderingene, sier Aae.

Haukeland-ledelsen sier de tar til seg kritikken de i desember fikk av Helse Bergen-styret for ikke å ha orientert godt nok om utfordringene på akuttmottaket.

Sykehuset har etter Daniels død vedtatt å øke pengebruken på bemanning på akuttmottaket med 20 millioner kroner. Både styret og Helse Vest vil fremover bli orientert om tiltakene de gjør, påpeker viseadministrerende direktør Clara Gjesdal.

Det diskuteres nå også generelt hva Helse Bergen skal informere Helse Vest om, opplyser hun.

– Når vi bør involvere Helse Vest i utfordringer ved driften, utover den månedlige virksomhetsrapporten, er vi i dialog med Helse Vest om, sier Gjesdal.

Clara Gjesdal

VARSLET IKKE: – Vi vurderer alltid når vi skal involvere og informere oppover i systemet og på hvilket nivå, sier Clara Gjesdal, viseadministrerende direktør i Helse Bergen.

Foto: Katrine Sunde

Lysbakken: – Sykehusene må styres politisk

SV-leder Audun Lysbakken mener det er kritikkverdig at underbemanningen på akuttmottaket på Haukeland fikk pågå i to år uten at politikerne fikk vite om den.

SV har lenge tatt til orde for at helseforetakene må avvikles. Lysbakken mener debatten igjen bør aktualiseres etter Daniel-saken.

– Hverken Høie eller Helse Vest har blitt informert om de alvorlige bekymringene de tillitsvalgte over lang tid har kommet med. Dette viser med all tydelighet at sykehusene må tilbake under politisk styring, mener Lysbakken.

Bent Høie og Høyre gikk i 2013 til valg på å legge ned helseforetakene, men endret mening etter at Kvinnsland-utvalget i 2016 anbefalte videreføring.

Ap vil også beholde helseforetakene, mens Sp og SV har vært de tydeligste motstanderne.

– Ansatte på sykehusene varsler om at den dårlige sykehusøkonomien gir et tilbud som ikke er godt nok. Den bekymringen må vi ta på alvor. Dagens modell, der sykehusene må spare på drift for å ha råd til å bygge nytt, fører til et svakere tilbud, mener Lysbakken.

Bent Høie

– IKKE ANSVARSFRASKRIVELSE: – Helse Bergen har vurdert at denne saken ligger innenfor deres ansvarsområde, påpeker Bent Høie (H).

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Høie: – Den lokale ledelsen har ansvaret

Men Høie viser ikke tegn til å ville ombestemme seg igjen.

– Uavhengig av styringssystem er det avgjørende for pasientsikkerheten at det er den lokale ledelsen som har ansvar for at tjenesten er forsvarlig, sier helseministeren.

Han avviser at det er hans oppgave å gripe inn, selv når det over flere år drives med så lav bemanning at det går utover pasientsikkerheten.

Høie viser til at regjeringen hans årlig har økt budsjettene til de fire regionale helseforetakene, som så fordeler pengene videre.

– I dette tilfellet er det Helse Vest som fordeler midler til Helse Bergen i tråd med sin inntektsmodell, sier Høie.