Nesten to måneder etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med oljetankeren i Hjeltefjorden, er det fremdeles et stykke igjen til fregatten kan heves.
Målet nå er å gjennomføre hevingen i løpet av januar. Om fartøyet noen gang kan seile for egen maskin igjen, er imidlertid høyst usikkert.
– Det har vi ikke konkludert med. Men jo lenger fregatten ligger under vann, jo større blir skadene, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef i Sjøforsvaret.
Han forteller at den mest kritiske fasen for å redde fartøyet vil være etter at fregatten er hevet fra havbunnen.
– Når den heves og det kommer luft og oksygen til, blir det kraftig korrosjon. Vi har laget en plan for å redusere skadene så mye som mulig. Uansett snakker vi om år før fartøyet er i drift igjen, hvis det overhodet er mulig å berge det, sier han.
Utsatte hevingen
Sjøforsvaret hadde opprinnelig en plan om å heve fregatten tidligere. Før jul var 25. desember nevnt som første mulige dato.
Men værforholdene i Hjeltefjorden i desember gjorde bergingsarbeidet vanskelig.
Fregatten hadde sunket dypere under vann, som gjorde at dykkerne ikke klarte å få på plass alle løftekjettingene under skroget. Dermed ble hevingsplanene utsatt.
Det dårlige været fortsatte rundt årsskiftet. I flere døgn ble alt arbeidet rundt fregatten stanset.
En av sikringsvaierne røk, og fjellet som vaierne er festet fast i viste tegn til å sprekke opp.
– Gjennom nyttårshelgen har det vært en forrykende storm. Men fartøyet har ligget relativt stabilt. Det har flyttet seg 30 centimeter og senket seg noe. Nå håper vi hevingen kan begynne i midten av denne måneden, sier Stensønes.
USIKKER FREMTID FOR FREGATTEN: – Vi snakker om år før fartøyet er i drift igjen, hvis det overhodet er mulig å berge det, sier Nils Andreas Stensønes.
Foto: Tim Kristian Wassmo / NRKFlere titalls millioner
Lørdag skal kranlekteren «Rambiz» ut til fregatten for å fortsette arbeidet med å feste kjettinger rundt skroget.
Stensønes sier de foreløpig ikke vet hvor mye redningsoperasjonen vil koste. Men det er ingen tvil om at det blir dyrt.
– Jeg kan bekrefte at det snakk om mange titalls millioner. Kranene og utstyret vi bruker er dyre. Men det finnes ikke noe alternativ. Fartøyet må opp, både for å berge verdier, men også for å hindre forurensing. Så er det noe gradert materiell om bord, sier han.
Sårbare med en fregatt i manko
Kontreadmiralen sier Norge er mer sårbare etter å ha mistet en av totalt frem fregatter.
Stort sett er alltid en fregatt inne til vedlikeholdsarbeid. Dermed er det bare tre fregatter i sving til enhver tid.
– Dersom vi kommer i en akuttsituasjon hvor vi hadde trengt alle fire fregattene, så har vi bare tre. Nå forsøker vi å korte ned vedlikeholdsperioder, slik at vi har de fire fregattene tilgjengelig i større grad enn vi har hatt før, sier han.
