Usikre på om fregatten noen gang vil seile igjen: – Det vil i så fall ta flere år

Tiden etter at KNM «Helge Ingstad» blir hevet vil være avgjørende for om den noen gang kan seile igjen, ifølge sjefen for Sjøforsvaret.

KNM Helge Ingstad under vann

OMFATTENDE ARBEID: Om KNM «Helge Ingstad» skal kunne bli sjødyktig igjen må det gjennomføres omfattende arbeid etter at den er hevet fra havbunnen.

Foto: Kystverket, Kystvakten/Forsvaret

Nesten to måneder etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med oljetankeren i Hjeltefjorden, er det fremdeles et stykke igjen til fregatten kan heves.

Målet nå er å gjennomføre hevingen i løpet av januar. Om fartøyet noen gang kan seile for egen maskin igjen, er imidlertid høyst usikkert.

– Det har vi ikke konkludert med. Men jo lenger fregatten ligger under vann, jo større blir skadene, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef i Sjøforsvaret.

Han forteller at den mest kritiske fasen for å redde fartøyet vil være etter at fregatten er hevet fra havbunnen.

– Når den heves og det kommer luft og oksygen til, blir det kraftig korrosjon. Vi har laget en plan for å redusere skadene så mye som mulig. Uansett snakker vi om år før fartøyet er i drift igjen, hvis det overhodet er mulig å berge det, sier han.

Utsatte hevingen

Sjøforsvaret hadde opprinnelig en plan om å heve fregatten tidligere. Før jul var 25. desember nevnt som første mulige dato.

Men værforholdene i Hjeltefjorden i desember gjorde bergingsarbeidet vanskelig.

Fregatten hadde sunket dypere under vann, som gjorde at dykkerne ikke klarte å få på plass alle løftekjettingene under skroget. Dermed ble hevingsplanene utsatt.

Det dårlige været fortsatte rundt årsskiftet. I flere døgn ble alt arbeidet rundt fregatten stanset.

En av sikringsvaierne røk, og fjellet som vaierne er festet fast i viste tegn til å sprekke opp.

– Gjennom nyttårshelgen har det vært en forrykende storm. Men fartøyet har ligget relativt stabilt. Det har flyttet seg 30 centimeter og senket seg noe. Nå håper vi hevingen kan begynne i midten av denne måneden, sier Stensønes.

Nils-Andreas Stensønes

USIKKER FREMTID FOR FREGATTEN: – Vi snakker om år før fartøyet er i drift igjen, hvis det overhodet er mulig å berge det, sier Nils Andreas Stensønes.

Foto: Tim Kristian Wassmo / NRK

Flere titalls millioner

Lørdag skal kranlekteren «Rambiz» ut til fregatten for å fortsette arbeidet med å feste kjettinger rundt skroget.

Stensønes sier de foreløpig ikke vet hvor mye redningsoperasjonen vil koste. Men det er ingen tvil om at det blir dyrt.

– Jeg kan bekrefte at det snakk om mange titalls millioner. Kranene og utstyret vi bruker er dyre. Men det finnes ikke noe alternativ. Fartøyet må opp, både for å berge verdier, men også for å hindre forurensing. Så er det noe gradert materiell om bord, sier han.

Sårbare med en fregatt i manko

Kontreadmiralen sier Norge er mer sårbare etter å ha mistet en av totalt frem fregatter.

Stort sett er alltid en fregatt inne til vedlikeholdsarbeid. Dermed er det bare tre fregatter i sving til enhver tid.

– Dersom vi kommer i en akuttsituasjon hvor vi hadde trengt alle fire fregattene, så har vi bare tre. Nå forsøker vi å korte ned vedlikeholdsperioder, slik at vi har de fire fregattene tilgjengelig i større grad enn vi har hatt før, sier han.