NRK Meny
Normal

Ubåten skulle bli den første under Nordpolen – senket som skrap i Byfjorden

Den amerikanske ubåten endte sine dager i den bergenske byfjorden. Bare måneder i forveien var den blitt historisk i Arktis.

Nautilus i Byfjorden i Bergen

UBÅTVRAK: Den amerikanske ubåten Nautilus skulle være den første som gikk under polarisen på Nordpolen. Ferden endte med fiasko og ubåten havnet på fjordbunnen i Bergen.

Foto: K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning

Den skulle bli verdens første ubåt under polisen. Men i stedet ble "Nautilus" senket i Byfjorden i Bergen.

– Jeg tror det er få som vet om at den ligger her. Vi har jo tyske ubåter som sank under krigen, men dette er noe helst spesielt, sier Rolf Birger Pedersen, leder for K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning.

– Som å utforske Norge med en lommelykt

Tirsdag sjøsatte forskere fra Universitetet i Bergen undervannsroboten Ægir 6000.

Forskningsskipet G.O. Sars vendte nylig tilbake fra tokt i havområdene vest for Svalbard. Med seg hadde de undervannsroboten til 60 millioner kroner, som er dimensjonert til å takle dykk på 6.000 meters dyp.

– Å kartlegge havbunnen på disse dybdene, hvor det er helt mørkt, er som å utforske Norge med en lommelykt, sier Pedersen, som også er professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Styrer roboten frem til ubåtvrak

ROV-MANAGER: Stig Vågenes manøvrerer roboten frem til Nautilus. Ubåtvraket ble først gjenfunnet av en miniubåt i 1986.

Foto: Frederik Økland / NRK

Nesten 350 meter under havoverflaten fant de ubåten, som skal kartlegges og plottes inn i et detaljert kart over området.

Skulle skrotes, men havnet i polhavet

Ubåten Nautilus het opprinnelig O-12 og ble sjøsatt i USA i 1917. Ubåten skulle brukes i torpedokamp mot tyskerne, men rakk ikke påvirke krigens utfall før freden kom. I 1930 konkluderte styresmaktene med at O-12 skulle skrapes.

Men den australske eventyreren George Hubert Wilkins hadde andre planer.

Eventyrer George Hubert Wilkins og ubåtkaptein Sloan Danenhower

FØR AVREISE: Den australske eventyreren George Hubert Wilkins og den amerikanske ubåtkapteinen Sloan Danenhower.

Foto: Billedsamlingene, UiB/W. Giertsens Skibshandel

To år tidligere hadde Wilkins blitt førstemann til å fly over polhavet, fra Alaska til Barentsburg på Spitsbergen. Nå ville han gjøre noe enda mer spektakulært. Eventyreren ville dra med ubåt fra Svalbard, passere polpunktet under isen og ende opp på Alaska.

Første ubåt under den arktiske polisen

Etter kostbare ombygginger og flere uhell senere, nådde mannskapet iskanten 31. august 1931. Men da kaptein Sloan Danenhower gjorde seg klar til dykk, sviktet dybderoret.

Historien skal ha det til at ubåten var sabotert av et skrekkslagent besetningsmedlem som fryktet havmørket ville bli hans grav.

Ubåten Nautilus før tokten til polisen i 1931

KLAR TIL TOKT: Slik såg den ut, Nautilus, da den hadde kommet seg til Bergen før ferden gikk videre nordover til poliskanten. Allerede da den lå til havn i Berge, hadde den hatt store motoriske utfordringer.

Foto: W. Giertsens Skibshandel / Billedsamlingene, UiB

Wilkins nektet imidlertid å gi seg. Han beordret kapteinen til å grave seg under isen med full kraft. Danenhower gjorde som han ble bedt om, og dermed ble Nautilus første ubåt under polisen.

Men gleden var kortvarig. Etter kort tid under isen dukket en mørbanket blikkboks opp igjen i et hull i sjøisdekket.

Operasjonen ble av norske medier omtalt som en gedigen fiasko.

Vil gjenta bragden – med større hell

Nautilus returnerte til Bergen, men fordi det var utenkelig å føre den tilbake til USA,

Professor Rolf Birger Pedersen, leder for K.G Jepsen-senter for dyphavsforskning

PROFESSOR: Rolf Birger Pedersen er professor i geovitenskap og leder for K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning.

Foto: NRK

ble den senket mellom Helleneset og Askøy.

Den noe mer innovative Ægir 6000 testes nå ut for å gjøres klar til en egen tokt til polisen. Professor Pedersen håper bedre kunnskap og noe hvassere teknologi vil gjøre operasjonen mer vellykket enn seilasen i 1931.

Siste video

Folk stilte seg opp for å sjå E39-krysset bli til. Då fekk kontrollingeniør Willy Stenbakk en idé.