Staten har gitt ham en milliard for å lete etter olje – nå vil flere skrote leteordningen

Den såkalte «leterefusjonsordningen» skal gjøre det attraktivt for små selskap å lete etter olje. Hesthammers selskap er blant mange som takket være ordningen har kunnet konkurrere med de store selskapene i jakten på det sorte gullet.

Nå tar imidlertid flere til orde for å avskaffe ordningen.

– Det er feil å dele ut penger for å finne olje når vi vet at den er årsak til klimaproblemet, sier WWF.

Staten tar risikoen

Etter at leterefusjonsordningen ble til i 2005 har geolog Jonny Hesthammer, gjennom tre selskap, fått i overkant av en milliard kroner fra staten for å lete etter olje og gass.

Totalt har over hundre selskap benyttet seg av ordningen, som ble startet opp i en tid da mange aktører trakk seg ut fra norsk sokkel. Aktiviteten måtte opp.

For Hesthammer betyr ordningen at staten – ikke selskapet – tar mesteparten av risikoen dersom man ikke finner olje.

– Det vil ikke være mulig for mindre selskaper å drive leting uten en slik ordning. Det blir rett og slett for dyrt og er kun forbeholdt de virkelig store selskapene.

– Dette er et system som beundres av andre nasjoner, sier Hesthammer som i dag er direktør for M Vest Energy i Bergen.

Hans mål er nå å finne olje, hente den opp, tjene penger og kunne betale skatt tilbake til staten.

• Les også: Aasta Hansteen og Polarled: Spår milliardtap på gigant-rør

Olje og gass – en gullgruve

Rundt halvparten av selskapene som har fått penger gjennom leterefusjonsordningen har aldri betalt skatt. Flere selskap har også gått konkurs. Det viser tall fra oljeskattekontoret.

Samtidig har flere lyktes i jakten på olje og gass, og fra disse strømmer etter hvert pengene tilbake til staten gjennom skattebetalinger:

Totalt har det kommet inn mange flere skattemilliarder fra norske oljeselskap, enn det leterefusjonsordningen har kostet.

Mens 114 milliarder har gått ut gjennom leterefusjonsordningen siden oppstart i 2005, har svimlende 2 240 milliarder kommet inn som skatt fra oljeselskaper.

Likevel er mange kritiske til ordningen som sikrer høy aktivitet på sokkelen.

– Ordningen må skrotes

– Vi bør la oljen ligge og ordningen må skrotes, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær for WWF.

Han peker på at Norge tar en stor økonomisk risiko ved å bygge ut en næring som verden vil ha mindre av i fremtiden.

Oljefelt som blir oppdaget i dag, settes gjerne ikke i drift før etter ti-tjue år. Deretter skal feltet ha en levetid på enda flere tiår.

Også Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk Klimastiftelse, vil bli kvitt leterefusjonsordningen og oljenæringens skatteordninger.

– Petroleumsskattesystemet har vært en suksess. Men vi kan ikke ha det samme systemet i en periode der vi skal bygge ned industrien som opp. Fremtidsutsiktene blir dårligere, og da bør også skatteregimet endres.

Etterlyser diskusjon

Debatten om oljebransjens skatteordninger har vært nærmest fraværende, påpeker de to.

– De store partiene freder ordningen. I tillegg er det en næring med enorm makt. Det har vært liten vilje til å diskutere dette, sier Solhjell.

En milliard kroner kan virke lite i oljesammenheng, men i mange andre sammenhenger er dette mye penger, sier Michelsen.

– Det er tankevekkende at Norge bruker milliarder hvert år på leterefusjon til selskap som ikke betaler en krone i skatt. Det virker som vi gjør dette uten problemer, men når det kommer til andre tiltak, som havvind, skole eller utdanning, så sitter pengene lengre inne.

– Avhengige av olje og gass i mange tiår

– Staten tjener på denne ordningen, så å avskaffe den vil være helt galt, sier Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i en e-post til NRK. I sum gir ordningen høyere inntekter enn utgifter for staten, påpeker han.

– Skattesystemet er utformet for å gi høyest mulige inntekter til staten og for at selskapene skal hente ut alle lønnsomme ressurser.

I Bergen vil Jonny Hesthammer fortsette å lete etter olje og gass i årene som kommer. En forutsetning er at leterefusjonsordningen videreføres.

– Det vil lede til at vi gjør store funn som kan gi inntekt til staten i mange titalls år fremover. Jeg har ingen dårlig samvittighet for at ikke selskapene har kommet i skatteposisjon, sier han.

En gang tar oljeeventyret slutt. Men det ligger et godt stykke frem i tid, mener han.

– Vi må gradvis finne ny teknologi som kan fase ut det fossile, men det vil ta mange tiår. Norge er fortsatt avhengig av olje og gass og verden er avhengig av olje og gass. Vi driver miljøvennlig på norsk sokkel og har lave utslipp i forhold til de aller fleste andre land.

• Leterefusjonsordningen på bordet til Økokrim: Oljeselskap vedtok forelegg på 85 millioner kroner