I dag er over 85.000 nordmenn registrert i et av Kripos' tre DNA-registre. Likevel var det et avvik fra regelverket om lagring av DNA-materiale som førte til at Donatas Lukosevicius (34) mandag ble dømt til 18 års forvaring for drapet på 8 år gamle Monika Sviglinskaja.
Jusprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen
Han er én av flere som reagerer, og til høsten vil Politidirektoratet vurdere om det er grunnlag for å foreslå endringer av dagens bestemmelser for sletting av DNA-materiale.
Ønsker DNA-utvalg
Oppklaringen i Monika-saken skyldtes at en lokal etterforsker tok vare på DNA-bevisene da saken ble henlagt som et mulig selvdrap i 2011.
Da etterforskningen ble gjenopptatt i 2014, ga ti av 14 DNA-prøver på Monikas kropp treff på Lukosevicius.
– Jeg foreslo en gjennomgang av regelverket for lagring av DNA-bevis allerede i 2013. Vi trenger en ny vurdering fordi det har vært en enorm teknologisk utvikling på området, og DNA er blant de mest kraftfulle og potente bevisene vi har, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet til NTB.
Thon understreker likevel at en gjennomgang må medføre en debatt om regelverket og hvilke begrensninger som bør settes for lagring av DNA. Også Politidirektoratet er åpne for en gjennomgang av regelverket.
– DNA-analyser er i mange tilfeller et viktig ledd i politiets etterforskning. Samtidig er det slik at politiets behov må ses opp mot personvern, lovverk, rettssikkerhet og politikk. Det er derfor nødvendig med mange avklaringer, skriver assisterende politidirektør Vidar Refvik i en e-post til NTB.
Betviler dagens system
Hvert år mottar Folkehelseinstituttet (FHI) rundt 35.000 prøver fra 8.000 forskjellige saker, som igjen brukes til å sette sammen DNA-profiler for politiet og påtalemyndigheten.
Bente Mevåg, fagdirektør og ansatt ved FHIs avdeling for biologiske spor, påpeker at regelverket som omfavner lagring av DNA-bevis først og fremst berører politiet, men at DNA-materiale i teorien kan lagres over svært lang tid hvis det blir behandlet riktig.
– Med bevis som underlag for å gjøre nye analyser, så kan DNA-materiale bli så gammelt som helst om det er oppbevart og håndtert på riktig måte. Gode rutiner for håndtering og oppbevaring av DNA-materiale er kjempeviktig, sier Mevåg til NTB og understreker at dagens system ikke er godt nok.
– Beklagelig regelverk
Når en politisak avsluttes, blir gjenstander som ble samlet inn under etterforskningen utlevert og spormateriale destruert. Monika-saken var i utgangspunktet en «oppklart» sak, da den ble henlagt som intet straffbart forhold for fem år siden. Spormateriale skulle derfor vært destruert.
Jussprofessor Asbjørn Sandbakken ved Universitetet i Bergen mener at regelverket gjør at viktig DNA-bevis i kriminalsaker blir destruert, og at Monika-saken er et stjerneeksempel på hvor galt det kunne ha gått hvis det hadde skjedd.
– Vi kan prise oss lykkelige over at akkurat disse prøvene var tilgjengelige, sier han til NRK tirsdag.
Regelverket for lagring av DNA-materiale ble sist endret under DNA-reformen fra 2008, samt utvidet av riksadvokaten i 2013.