Mener bergenserne selv har skyld i rotteinvasjonen

2016 ble et nytt rekordår for rottefangere i Bergen, to år etter det som ble kalt det verste rotteåret noensinne.

I fjor drepte skadedyrfirmaet Anticimex i underkant 25.000 rotter.

– Nå er det enormt mye. For to år siden hadde vi en relativt stor bølge, men den roet seg på våren. Nå er det flere av dem, sier Frode Mjelde Thuland i Anticimex.

Han sier at rottene er mer synlig enn de var i det som ble kalt rekordåret 2014. Selv om ny teknologi gjør at de kan drepe rottene på en mer effektiv måte, er bestanden er vanskelig å ta knekken på.

– Vi ser at rottene nå har en veldig lav snittalder. De kan leve opp til to år hvis de er heldige, men veldig mange er langt yngre enn det, sier Thuland.

• Les også: – Det verste rotteåret noensinne

Får mat fra boss

Et rottepar kan få mellom 800 og 1000 etterkommere i året. Mat er helt essensielt for at de skal trives, og nå er tilgangen på mat god.

Fôret får de nemlig i form av boss.

– Vi ser at avfallshåndtering er en viktig ting for å begrense rotter som problem. Når de får tak i mat, vil de selvsagt trekke til det området, sier inspektør Margrethe Wold hos Mattilsynet.

Det er ikke sjeldent at de ser spor av rotter når de er på inspeksjoner.

– Det er mye rotter spesielt i Bergen sentrum, sier hun.

Thuland i Anticimex mener bergenserne selv har skyld i de mange rottene.

– Det er fuglemat og kasting av mat som virker å være årsaken. Man ser jo at det er et problem. Går man rundt i Byparken en søndag morgen, så flyter det med snacks og hamburgere som folk har slengt fra seg halvspist. Det er grådig viktig at bosset havner i bosspannene, sier Thuland.

• Les også: Må rives på grunn av rotter, forfall og vandalisme

Kan overføre sykdommer

Rottene kan ha med seg sykdommer, hvilket er grunnen til at man ønsker å få bort gnagerne.

– Generelt kan vi si at rotter har et potensial til å spre sykdom. Da er vi mest bekymret for diaréfremkallende bakterier, og spesielt rotter som kommer i kontakt med mat eller steder der det skal lages mat. I tillegg gjør de materiell skade med å spre urin, ekskrementer og ved å gnage, sier seniorforsker Arnulf Soleng på avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet.