– Dette handler om å gjenkjenne personer basert på hvordan de skriver, og ikke hva de skriver, sier Patrick Bours.
NTNU-professoren har i mange år jobbet med såkalt «tastebiometri».
Norske BankID har i årevis benyttet metoden: De lagrer hvor raskt og hvor lenge du holder tastene inne når du logger inn i nettbanken, både på mobilen og på tastatur.
Programvaren kan raskt avsløre om du er kvinne eller mann.
– Nå benyttes det i stor grad på alle fire millioner brukere av BankID, forteller Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps, som BankID nå er del av.
BankID bruker dette for å hindre svindel. Men nå er teknologien i ferd med å bli et verktøy også i kampen mot nettovergrep.
Lager profil etter ti innlogginger
Bours og kollegaene har nemlig innledet et samarbeid med politiet og Kripos. Målet: Å utvikle en app som kan avsløre nettovergripere, bare ved å registrere tastemønsteret deres på elektroniske gjenstander.
Tanken er at barn skal kunne varsles hvis de skriver med en voksen som utgir seg for å være et barn.
For noen år siden begynte BankID å ta i bruk teknologien. I 2015 fikk de kritikk av Datatilsynet (ekstern lenke) for å informere kundene for dårlig, men nå er løsningen sikrere.
BankID bruker gjenkjenning av tastetrykk som et av flere sikkerhetstiltak. Etter vel ti innlogginger lages det automatisk en «tastemønster-profil» på en bruker.
– Hvis man ved fremtidige innlogginger ikke får en god match mot profilen som er laget, får brukerstedet et varsel om det, forklarer Kjærnes.
– Har stoppet svindel
BankID lagrer ikke hvilke taster kundene trykker, men tidsmønsteret mellom tastetrykkene, og deler ikke informasjonen med bankene.
Kommunikasjonsansvarlig i Sbanken, Geir Holen, mener tiltaket er nyttig for bankene.
– Sikkerhetstiltak som kan fange opp unormal aktivitet, som betalinger til terrorfinansiering, hvitvasking eller svindel, er viktig for oss. Vi har for eksempel stoppet svindelbetalinger på grunn av tiltak som dette, sier Holen.
Skal avsløre overgripere
Ikke alle har unike tastetrykk, og noen personer kan taste så likt at teknologien ikke kan skille dem.
Men det er klare forskjeller mellom kvinner og menn.
– Vi kan med en gang se om det er en kvinne eller en mann som taster, med 70 prosent nøyaktighet, forteller NTNU-professor Patrick Bours.
Ved hjelp av større datamengder, for eksempel flere meldinger, kan man også bestemme aldersgruppen den som taster tilhører.
Det kan bli spesielt nyttig i appen Bours utvikler for å avsløre overgripere.
– Målet er at barn skal kunne laste ned appen, og bli varslet hvis den de chatter med for eksempel ikke er en ti år gammel jente, men en voksen mann, sier professoren.
Samarbeidsprosjektet med politiet og Kripos er godt i gang, og appen skal etter planen være klar om rundt to år.
- Les også: